Sammendrag:

Formålet med denne masteravhandlingen er å analysere om typiske hyttekommuner har lik
eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger, sett i forhold til omsetningsverdien. I tillegg har vi
sett nærmere på hva inntektene fra eiendomsskatten blir benyttet til, og hva eierne av
fritidsboligene får igjen for eiendomsskatten de betaler. Kommunene vi har undersøkt er
Gausdal, Trysil, Øyer og Nord-Aurdal. Ved hjelp av kvantitative analyser, har vi analysert om
det er forholdsmessig likhet mellom eiendomsskattetakst og omsetningsverdi på boliger og
fritidsboliger. Analysen tar utgangspunkt i opplysninger om overdragelser av boliger og
fritidsboliger fra Statens kartverk, samt eiendomsskattelistene til de utvalgte kommunene.
Den kvantitative analysen avdekket at det ikke er forholdsmessig likhet mellom
eiendomsskattetakst og omsetningsverdi på boliger og fritidsboliger i Gausdal og NordAurdal.
Gausdal har en forholdsmessig høyere eiendomsskatt på fritidsboliger enn boliger,
mens Nord-Aurdal har en forholdsmessig høyere eiendomsskatt på boliger enn fritidsboliger.
Avviket oppstår som følge av at kommunenes rammer og retningslinjer for taksering ikke
klarer å fange opp forskjellene i markedsverdiene på boliger og fritidsboliger i
eiendomsmarkedet. For Trysil og Øyer finner vi at det er forholdsmessig likhet mellom
eiendomsskattetakst og omsetningsverdi på boliger og fritidsboliger.
For å se nærmere på hva inntektene fra eiendomsskatten blir benyttet til, gjennomførte vi en
kvalitativ analyse av Gausdal og Trysil kommune. Gjennom samtaleintervjuer med
representanter fra kommunene, avdekket vi at ingen av inntektene fra eiendomsskatten blir
øremerket til offentlige goder som tilfaller eiere og brukere av fritidsboliger i kommunene.
Inntektene fra eiendomsskatt blir samlet inn i en felles pott og kommunene står fritt til å
disponere inntekten. Den kvalitative analysen avdekket at eierne av fritidsboliger, gjennom
eiendomsskatt, i stor grad substituerer kommunale tjenester som i hovedsak er rettet mot de
fastboende.