Sammendrag:

Denne studien tar for seg kunnskapsdeling, samt hvilke faktorer som fører til kunnskapsdeling mellom internt ansatte og eksterne konsulenter som deltar sammen på vegprosjekter i regi av Statens vegvesen. Både benyttelse av eksterne konsulenter og organisering i prosjekter er blitt stadig vanligere i løpet av de siste tiårene. En slik kontekst har imidlertid begrenset dekning i etablert litteratur, hvilket gjør utgangspunktet for denne studien interessant.
Det er benyttet en kvantitativ metode der etablert teori er lagt til grunn for å formulere presise hypoteser. Hypotesene er testet på et datagrunnlag innsamlet gjennom spørreundersøkelse for prosjektdeltakere fra tre store vegprosjekter. Prosjektdeltakerne består av internt ansatte i Statens vegvesen, samt eksterne konsulenter fra fire ulike konsulentselskaper og rådgivende ingeniørselskaper.
Studiens hovedfunn gir uttrykk for at både internt ansatte og eksterne konsulenter har vesentlig større grad av kunnskapsdeling overfor sine egne enn de har på tvers av gruppene. Videre har internt ansatte større tilhørighet til Statens vegvesen og tillit til andre internt ansatte, mens eksterne konsulenter har høyere utdanning og tillit til andre eksterne konsulenter. Faktorene prosjekttilhørighet og tillit til internt ansatte har positiv påvirkning på kunnskapsdeling overfor internt ansatte, mens tillit til eksterne konsulenter har positiv påvirkning på kunnskapseling overfor eksterne konsulenter. Internt ansatte i Statens vegvesen med høy utdanning har lavere grad av kunnskapsdeling overfor begge grupper, mens dersom de har erfaring fra tidligere vegprosjekter har de større grad av kunnskapsdeling overfor eksterne konsulenter.