Sammendrag:

Hensikten med dette studiet har vært å sette søkelys på Forsvarets metode for balansert
målstyring, og om dette styringssystemet, kalt mål-, resultat- og risikostyring, fungerer i
praksis. En grunnleggende forutsetning for at styringssystemet skal fungere i praksis, er om
det er tilstrekkelig implementert i organisasjonen. Utredningen legger til grunn at
Luftforsvaret er en kritisk case for den overordnede konteksten i Forsvaret, og har søkt å
komme frem til svaret på følgende problemstilling:
I hvilken grad er Forsvarets metode for mål-, resultat- og risikostyring implementert i
Luftforsvaret?
Studiets forskningsdesign baseres på å være utforskende ved å fremstille åpne
forskningsspørsmål for å øke forståelsen av den praktiske utøvelsen av mål-, resultat- og
risikostyring i Forsvaret. Det er valgt en induktiv tilnærming, hvor konklusjonen
fremkommer på bakgrunn av de observasjonene som blir lagt til grunn gjennom et integrert
multimetodisk kvalitativt casestudie av Luftforsvaret. Det er nyttet dokumentstudier og
semi-strukturerte intervju for å besvare forskningsspørsmålene. Intervjudeltakerne
representerer forskjellige deler av Luftforsvarets virksomhet, og omtrent 25 prosent av det
totale utvalget av en definert gruppe av eksperter har deltatt i intervjuene.
Studiet konkluderer med at mål-, resultat- og risikostyring er seremonielt implementert i
Luftforsvaret som kritisk case, hvilket mest sannsynlig medfører en seremoniell
implementering i Forsvaret, og dermed leder til en lav grad av praktisk utøvelse av
styringssystemet i organisasjonen som helhet. Studiet antyder at bakgrunnen for at Forsvaret
ikke lykkes med mål-, resultat- og risikostyring i praksis, skyldes hovedsakelig
menneskelige aspekter, slik som for eksempel manglende ledelsesforankring, lav prioritering
av systemet i organisasjonen, og at systemet ikke blir oppdatert og vedlikeholdt. Det skyldes
i mindre grad strukturelle forhold ved styringssystemet, selv om enkelte strukturelle forhold
også fremkommer problematisk i Forsvaret, for eksempel den akademisk kritiserte årsaksvirkningssammenhengen
som antas å eksistere mellom målene i de forskjellige
perspektivene ved balansert målstyring.