Sammendrag:

Finansdepartementet ønsker å vurdere hvordan dagens budsjettprosess kan innrettes for å legge best mulig til rette for godt opplyste politiske prioriteringer. DFØ har i denne forbindelse fått i oppdrag å kartlegge ulike aktørers syn på hvordan dagens budsjettprosess fungerer, samt undersøke om aktørene har forslag til forbedringer. DFØ har også gjort en mindre kartlegging av budsjettprosessene i Danmark og Sverige, med sikte på læringspunkter.

Ingen vi har snakket med ønsker radikale endringer av dagens budsjettprosess, men mange ønsker seg forbedringer.

Dagens prosess beskrives som velfungerende og forutsigbar. Samtidig kommer det frem at dagens budsjettprosess preges av utydelige prioriteringer. Det fremstår som en hovedårsak til utfordringer i og med prosessen, uavhengig av hvem vi snakker med. Informantene forteller at føringer oppfattes som, og i praksis er, lite bindende. Det fører til at det blir utarbeidet for mange satsingsforslag, som i for liten grad siles bort underveis i prosessen. Arbeidet med innsparinger er preget av spill og oppleves for lite målrettet. Budsjettprosessen preges ifølge informantene av for mye smått og for lite om det store.

Utover enighet om utydelige prioriteringer, varierer problemforståelsen mellom ulike grupper. Virksomhetsledere ønsker mer forutsigbare budsjetter. Budsjettledere er opptatt av at tekniske føringer ikke følges. Departementssjefer og ekspedisjonssjefer mener det er utfordrende med liten mulighet til å tenke strategisk og langsiktig, mens politikere er mer opptatt av at prosessen bør legge bedre til rette for politiske vurderinger. Hovedinntrykket fra intervjuene er at budsjettprosessen primært oppleves å være innrettet mot satsingsforslag og kutt. Den oppleves ikke å legge til rette for de store helhetlige og strategiske diskusjonene.

Kartleggingen viser at budsjettarbeidet preges av at mange saker løftes til regjeringens bord. Mangfoldet av saker, både i mengde og type, bidrar til å gjøre budsjettprosessen uoversiktlig og arbeidskrevende. Mulighet til å tenke helhetlig og langsiktig forsvinner i mengden. Omfanget svekker dermed budsjettprosessens evne til å bidra til prioritering og samordning.

De viktigste foreslåtte forbedringene fra berørte aktører handler om at det må gis tydeligere føringer. De ulike stoppunktene i prosessen bør brukes til faktisk siling, og det bør legges til rette for mer helhetlig og strategisk tenkning. Det bør tilstrebes mer strategisk bilateral dialog og avklaringer på lavere nivå, slik at ikke like mange saker løftes til regjering. Kartleggingen av de danske og svenske budsjettprosessene gir praktiske eksempler på hvordan dette kan gjennomføres.

I Danmark tar de stilling til budsjettkonsekvenser ved utarbeidelse av regjeringsplattformen, som gir prioriteringer. Både Danmark og Sverige bruker ulike utvalg og dialog mellom departementer for å få mer opplyste saker, samt å sile bort uferdige og lavt prioriterte forslag. Systemene har en sterkere portvokterrolle, der Finansdepartementene avviser forslag som ikke er i henhold til føringer og prioriteringer. I tillegg tas mer hånd om på embetsnivå.

Kartleggingen viser at det er et forbedringspotensial i dagens norske budsjettprosess. Utenlandskartleggingen er ment som et idétilfang inn i videre arbeid med vurderinger og anbefalinger.