Sammendrag:

Landbruksarealer er en begrenset ressurs som det er et stort behov for å bevare. For at verdens skal ha nok mat i 2050 må matproduksjonen økes med 70 prosent. Gjennom nasjonale mål om jordvern skal Norge sørge for at vi ikke omdisponerer med enn 4000 dekar dyrket mark per år. Det er en kollektiv prosess å nå dette målet, der kommunene har ansvar for utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven.
Denne oppgaven tar for seg om kommunene har kapasitet og kompetanse til å ivareta jordvernet, og om hvordan planavdelingen samarbeider med landbrukskontoret for å sørge for ivaretakelse. Ved å undersøke kommunene i Akershus og tre utvalgte casekommuner var formålet å svare på problemstillingen: I hvilken grad er kommunene rustet til å ivareta jordvernet?. For å kunne svare på problemstillingen er det i tillegg tre underproblemstillinger som tar for seg kapasitet, kompetanse og samarbeid.
I arbeidet med problemstillingen har vi gjennomført et pilotprosjekt som har lagt grunnlaget for videre undersøkelse. Videre ble det sendt ut en spørreundersøkelse til planavdelingene og landbrukskontorene i Akershus, og gjennomført intervjuer med representanter fra tre casekommuner.
Funn fra pilotprosjekt peker på en rekke faktorer som kan spille inn på kapasitet, kompetanse og samarbeid, som vi tok med inn i spørreundersøkelsen og intervjuene. Det har vist seg gjennom undersøkelsen at det er svært mange faktorer som avgjør om kommunene er rustet til å forvalte jordvernet eller ikke. Kapasitet kan være en utfordring, men det kan også være en drivkraft for å forbedre samarbeid og dermed skape en kollektiv kapasitet. Kompetansen hos planavdelingen for å utarbeide gode planer er i utgangspunktet tilstrekkelig. Det samme er kompetansen hos landbrukskontorene til å kunne bidra i arealplanleggingen. Det har derimot vist seg at samarbeid, holdninger og ferdigheter ser ut til å være avgjørende for om kommunene er rustet til å forvalte jordvernet.
Funnene viser at det noen kommuner som i stor grad er rustet til å forvalte jordvernet, og noen som i liten grad er rustet. Holdninger blant administrasjon og politikere er pekt på som avgjørende for ivaretakelsen av jordvern. Ferdigheter til å følge retningslinjer og krav fastsatt i nasjonale forventninger, planretningslinjer og regional plan viser seg å være varierende. Kapasiteten er generelt noe lav, men få ser dette som et hinder for samarbeid. For å styrke jordvernet i kommunene er det få og enkle handlinger som skal til. Det er viktig at man fortsetter å følge opp Asplan Viaks tiltak for å styrke jordvernet, i tillegg til at det rettes oppmerksomhet til holdninger i kommunene.