Sammendrag:

Bakgrunn: Innføringen av samhandlingsreformen i 2012 med folkehelseloven og lov om helse- og
omsorgstjenestene i kommunen har gitt nye krav til kommunene om å integrere folkehelse i planleggingen og å
vektlegge forebygging og helsefremming i større grad enn tidligere. Loven pålegger kommunene å lage et
skriftlig oversiktsarbeid for å kartlegge helsetilstanden og positive og negative påvirkningsfaktorer for helsen til
bruk i planlegging av mål, strategier og tiltak i kommuneplanen.
Hensikt: Formålet med oppgaven er å belyse i hvilken grad oversiktsdokumentet blir fulgt opp i kommunal
planlegging. Et omfattende kartleggingsarbeid er ofte ressurskrevende og det er derfor av stor betydning at dette
arbeidet resulterer i tiltak med betydning for folkehelsen.
Metode: Empirien er samlet inn gjennom en elektronisk spørreundersøkelse til alle kommuner i Norge våren
2014 og en kvalitativ oppfølging i to kommuner høsten 2015, hvor det er foretatt en innholdsanalyse av
oversiktsdokumentet og plandokumentene i kommunene.
Resultat: Empirien fra begge undersøkelsene viser at kommunene har kommet godt i gang med å utarbeide et
oversiktsdokument og med å integrere folkehelse i plandokumentene etter innføringen av
samhandlingsreformen, men det mangler fortsatt endel på systematikken i dette arbeidet og på konkrete og
relevante mål og tiltak.