Sammendrag:

Norges kommuner utreder i disse dager mulighetene for kommunesammenslåing. Dette skjer gjennom den pågående kommunereformen, ledet av Kommunal og Moderniseringsdepartementet. Kommunesammenslåingen mellom Kristiansund og Frei i 2008 er denne oppgavens case. Den har blitt omtalt som eksempel på en vellykket sammenslåing. Denne sammenslåingen har også blitt benyttet til veiledning i utredningsprosessene av kommende kommunesammenslåinger i Møre og Romsdal.
Kommunereformen har til dels klare mål for, og utredninger av, de nye kommunenes oppgaver og ansvar. Hvilke konsekvenser kommunesammenslåing kan få for kommunal planlegging og byutvikling er derimot per i dag i liten grad utredet. Gjennom denne oppgaven ønsker jeg derfor å undersøke i hvilken grad en konkret kommunesammenslåing har virket inn på arealplanleggingen, og hvordan denne forholder seg til nasjonale forventninger og føringer. Oppgaven behandler komplekse problemfokus som årsaker for byutvikling. Entydige konklusjoner blir dermed vanskelig å trekke. Den presenterer likevel et problemfokus som det også bør tas stilling til ved fremtidige kommunesammenslåinger. Sett opp mot nasjonale forventninger til fysisk planlegging, tyder denne oppgavens funn på at kommunesammenslåingen mellom Kristiansund og Frei har gitt en byutvikling som i mindre grad er i tråd med overordnede mål. Denne forståelsen er basert på flere aspekter ved sammenslåingen som presenteres i denne oppgaven. Kristiansund kommune fikk etter sammenslåingen med Frei et betydelig nytt areal for videre utvikling. Dette henger også sammen med bakgrunnen for sammenslåing. Kristiansund kommune opplevde før sammenslåingen et arealpress som ble ansett til å legge en demper på utvikling og vekst. Dette ble blant annet gitt utrykk for av næringslivet i kommunen. Fra Frei sin side ble det fremsatt ønsker om å ta del i bykommunens vekst og utvikling. Disse aspektene har samlet ført til en arealdisponering som i større grad preges av byspredning og dermed et økt behov for transport i kommunen. Denne forståelsen er basert på en stor oppsving i boligbyggingen i den tidligere distriktskommunen Frei. Innbyggerne i disse boligområdene er også i stor grad avhengige av Kristiansund by for arbeid og handel, noe som gir økt reiseavstand per innbygger i kommunen. Sammen med det faktum at bilbruk står svært sterkt i Kristiansund, gir dette en lite hensiktsmessig utvikling i henhold til mål og forventninger som ligger til planleggingen. Utviklingen i Kristiansund har skjedd uten en tilsvarende satsning på kollektivtransport og tilretteleggelse for sykkel og gange. Dette samsvarer med funn fra intervjuer og studier av relevante dokumenter og statistikk, som er gjennomført i denne oppgaven. Oppgavens funn viser til at kommunesammenslåingen har gitt en større grad av byspredning som anses å være en ufordelsmessig utvikling sett i lys av mål og føringer. Funnene anses å kunne være relevante også for kommende kommunesammenslåinger. Videre utredninger av kommunereformens konsekvenser for byutvikling er derfor ønsket.