Sammendrag:

Det er ikke mulig å flytte et landskap inn i et laboratorium for å forske på det, men laboratoriet, og laboratorietankegangen, kan overføres til landskapet. Dette er bakgrunnen for konseptet landskapslaboratorium, der hensikten er å skape et fullskala utendørsmiljø til tverrfaglig forskning, utprøving, eksperimentering, undervisning og formidling.
I forbindelse med flyttingen av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet fra Oslo til Ås, vil det skje en utvidelse av parken ved NMBU. Utvidelsen gir en unik mulighet til å tenke nytt om hvordan uteområdet ved universitetet skal brukes. Denne masteroppgaven ser nærmere på hvordan et landskapslaboratorium kan legges til det nye uteområdet, og hvordan det kan utformes og integreres som en del av campus-området ved NMBU. Oppgaven ser også på hvilke temaer som er aktuelle for et slikt laboratorium, og går nærmere inn på tre av disse. Oppgaven er utført som en modellstudie, der vegetasjonsvolumer og vegetasjonsuttrykk er prøvd ut i en fysisk modell.
Oppgaven er delt inn i 6 deler. Del 1 gir en innledning til oppgaven, og presenterer bakgrunn, problemstilling og metode. Del 2 går nærmere inn på NMBU-parkens historie og gir en kort introduksjon til landskapslaboratoriet i Alnarp. Denne delen fungerer som kunnskapsgrunnlag for oppgaven. Analysedelen, del 3, tar for seg utbyggingsområdet med NMBU-parken og omkringliggende landskap. Ut fra analysematerialet kommer oppgaven frem til ulike temaer for landskapslaboratoriet, der oppgaven går videre med tre tema; energiskog, lokal overvannsdisponering og vannrensing ved hjelp av vegetasjon. Prinsippene for disse tre temaene presenteres, sammen med konseptene, i del 4. Modellstudiene vises i del 5. I modellstudiene er det undersøkt hvor det kan være åpent, og hvor det kan tettes igjen. Det er i tillegg sett på hvilke strukturer og elementer i det omkringliggende landskapet som kan trekkes inn i laboratoriet. Modellstudiene ender opp i et løsningsforslag, som diskuteres i del 6.