Sammendrag:

Ved planleggingen av en vei er det mange hensyn som skal tas. Dette medfører ofte store
konsekvenser for flere interessegrupper, spesielt ved byggingen av en stor motorvei.
Planleggingen av E18- utbyggingen i Ås og Ski kommune har pågått siden 2003, hvor flere
hindre har ført til at kommunedelplanen først ble vedtatt godkjent i 2012.
Denne prosessen har bidratt til flere diskusjoner om det burde vært en statlig arealplan,
istedenfor kommunal arealplan.
Denne oppgaven handler om hvorvidt planlegging av vei burde skje igjennom kommunal eller
statlig arealplan. Ved å undersøke planprosessen ved ny kommunedelplan for ny E18 i Ås og
Ski, var målet å finne ut hva de to ulike styringsalternativene ville bety for de ulike
interessegruppene. Problemstillingen for arbeidet har vært: Hvilke ulike hensyn taler for at
veiplanlegging bør skje gjennom henholdsvis kommunal arealplan og statlig arealplan, og
hvilke interessegrupper vil hvert av disse alternativene være til fordel eller ulempe for?
For å kunne svare på problemstillingen er det i tillegg fire underproblemstillinger som har
bidratt til å belyse flere sider av hovedproblemstillingen.
I arbeidet med å besvare alle problemstillingene er det utført et litteraturstudie, som har
dannet det teoretiske grunnlaget for den videre undersøkelsen i oppgaven. Videre ble det
utført et casestudie med planprosessen til nye kommunedelplaner for ny E18 i Ås og Ski som
valgt case. Som en del av casestudiet ble det blant annet utført intervjuer med ulike personer
som har hatt forskjellige roller i arbeidet med kommunedelplanen.
Litteraturstudiet ga informasjon om de to styringsnivåene denne oppgaven ser på, statlig og
lokalt. Lokalnivået argumenterer for det lokale demokratiet og den viktige kunnskapen om
lokale forhold. Det at det er de lokale som daglig blir påvirket av denne veien, er óg et viktig
argument. På statlig nivå argumenteres det for at det er lettere for staten å se de mer
overordnede linjene og ta avgjørelser som gjelder for hele samfunnet, og ikke bare en
kommune. Teorien viste at de ulike nivåene innen planlegging og de mange målområdene
innenfor staten, gir en utfordring når det kommer til planlegging på kommunalt nivå.
Casestudiet viste hvilke interesser som blir påvirket av en plan som dette og hva som ble
prioritert i denne planen. Det ble tydelig at jordbruket både er en interesse som blir hardt
rammet ved en veiutbygging, og i tillegg en interesse som det er stort fokus på at skal bevares
både på lokalt og statlig nivå.
Resultatene fra litteraturstudiet sammen med resultatene fra casestudiet ga et tydelig bilde av
de faktorene som er viktige i veiplanlegging, uansett plannivå. Kunnskap om både lokale og
statlige forhold, samlet ide om måloppnåelse i både stat og kommune og samordning på tvers
av sektorer og nivåer.