Sammendrag:

Sammendrag
Målet med denne oppgaven er å gi en indikasjon på kvaliteten på medvirkningspraksis i norsk vegplanlegging. I oppgaven har jeg valgt å besvare følgende problemstilling: “I hvilken grad gjennomføres det en reell folkelig medvirkning i norsk vegplanlegging?” De “folkelige medvirkende” defineres som enkeltpersoner og foreninger uten næringslivsinteresser og utgjør gjerne parter som vil måtte kunne konkurrere mot andre tunge aktører i en planprosess.
For å besvare oppgavens problemstilling er det gjort fire undersøkelser: En av Statens vegvesens egen teori representert ved Håndbok 054 – Oversiktsplanlegging, og faktisk medvirkningspraksis i tre vegprosjekter i Buskerud og Vestfold. Oppgaven er i all hovedsak et kvalitativt dokumentstudium, og valg av undersøkte temaer samt rangering av reell medvirkning er gjort med hovedvekt på en tolkning av Sherry R. Arnsteins artikkel “A Ladder of Citizen Participation”. Oppgavens endelige konklusjon består av:
1) Plassering av medvirkningspraksis på Arnsteins medvirkningsstige,
2) Beskrivelse av positive og negative sider ved medvirkningspraksis,
3) En sammenlikning av medvirkningspraksis med Vegvesenets teori,
4) Forslag til endringer som kan bedre medvirkningspraksis.
1) I oppgaven blir medvirkningspraksis ved alle undersøkte vegprosjekter plassert på ulike steder mellom Arnsteins medvirkningsstiges nivå 5 (imøtekommende) og nivå 6 (deltagende). Det konkluderes med at de folkelige medvirkende tar del i en reell medvirkning, men at denne medvirkningen har noen trekk som innebærer varierende grad av begrensninger, samt potensielle farer mot en god medvirkningspraksis.
2) I oppgaven blir det argumentert for at et stort antall gjennomførte medvirkningsrunder legger et godt grunnlag for en reell medvirkning, da medvirkende får mange muligheter til kontakt med planlegger samt muligheter for å påvirke plan. Videre er det en klar styrke ved gjennomført medvirkningspraksis at det skjer en betydelig informasjonsutveksling mellom medvirker og planlegger. Informasjonsutvekslingen bærer i tillegg preg av at medvirker blir tatt på alvor, da respons fra planlegger gjerne kan være utfyllende og kunnskapsbasert. Det er pekt på at den seriøse dialogen mellom planlegger og medvirker kan ha ført til et lavt nivå av irritasjon i tilfeller hvor medvirkende kan ha hatt begrenset påvirkning på plan.
I oppgaven er det pekt på som en mulig fare mot en høy grad av reell medvirkning at folkelige medvirkende, hverken ved de ulike vegprosjektene eller i håndboken, er gitt spesielle maktposisjoner i planprosessene. Med dette blir man mer avhengige av den enkelte planleggers valg for medvirkningspraksisen.
Det er pekt på at de folkelige medvirkende i alle undersøkte vegprosjekter har påvirkning på plan. Påvirkningen varierer fra betydelig i ett prosjekt til noe varierende i et annet. Et forhold som kan trekke medvirkningspraksis noe ned på medvirkningsstigen, er at vi i de undersøkte vegprosjekter kan se noen varierende tendenser til at “medvirkere blir planlagt for”. Vi ser fra helt ubetydelige tendenser til dette i ett prosjekt til en mer gjennomgående tendens av det i et annet tilfelle.
3) Undersøkelsene i oppgaven viser at det er en nær sammenheng mellom ønsket opplegg for medvirkningspraksis i Håndbok 054 og faktisk gjennomført medvirkningspraksis. Håndboken legger føringer for mange medvirkningsformer i mange runder, og det legges stor vekt på idealer som skal føre til en god dialog med medvirkende. Det legges ellers ingen føringer for maktposisjoner for folkelige medvirkende. I tillegg til dette er det et noe manglende fokus på spesiell hensyntagen til folkelige medvirkende som en mulig svak part i en planprosess.
4) Det poengteres i oppgaven at medvirkningspraksis fremstår som god, men at styrking av de folkelige medvirkendes posisjon kan innebære innføring av maktposisjoner beskrevet på Arnsteins medvirkningsstiges nivå 7 (delegert makt). Alternativt er det argumentert for at det kan satses tyngre på deltagelse fra folkelige medvirkende i medvirkningsformer som idéseminar beskrevet ved vegprosjektet E16 Skaret-Hønefoss. Uten større makt for de folkelige medvirkende blir det viktig for den enkelte planlegger å være seg bevisst at det føres en god dialog som sikrer at medvirkende ikke blir planlagt for. Håndbok 054 kan ellers på noen punkter gi sterkere føringer for hensyntagen til de folkelige medvirkende i en planprosess.