Sammendrag:

Hvert år gjennomføres det flere tusen grunnerverv og ekspropriasjonssaker i Norge. På tross av dette ser det ut til at det er en veldig liten del av den Norske befolkningen som kan noe om prosessen rundt offentlig grunnerverv og ekspropriasjon.
Gjennom innsamling og analyse av inngåtte avtaler mellom Statens Vegvesen og grunneiere spredt over hele landet ville jeg finne ut om personlige egenskaper ved grunneier ville ha noen innvirkning på erstatningen. Det er blitt sett på flere forskjellige egenskaper ved grunneier. Noen av egenskapene skulle kanskje vært inndelt i bredere eller smalere grupper og inndelinger, men med hensyn på utvalget mitt og for å ende opp med grupper det er nok avtaler i til å kunne sammenligne har jeg valgt å sette gruppene og inndelingene slik de nå står. Det er også blitt gjennomført en spørreundersøkelse med deler av grunneierne for å få mer informasjon enn kun det som kunne hentes fra avtalene.
Gjennom analysen av avtalene og svarene fra grunneiere kan man se at det er tendenser som peker i retning av at det kan være egenskaper ved grunneier som kan påvirke erstatningen. Det ser for eksempel ut til at det er muligheter for at eldre personer får mindre erstatning enn yngre og at man kan heve erstatningen betraktelig ved å forhandle.
Det mest interessante jeg fant er nok at gjennomsnittet per kvadratmeter for de som forhandler ser ut til å ligge ganske mye høyere enn gjennomsnittet per kvadratmeter for de som ikke forhandler. Det er nok mange som kan ”tjene” mye på å be om å få et nytt avtaleforslag fra Statens Vegvesen i stedet for å godta det første forslaget.
Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg kommet over funn jeg ikke i utgangspunktet satt meg mål om å finne. Disse funnene er som jeg ser det ganske oppsiktsvekkende og går på hvor lite kunnskap grunneiere har om ekspropriasjon eller grunnerverv og hvor få som faktisk forhandler når de kommer i en grunnervervssituasjon.