Sammendrag:

Bakgrunn: Sysselsettingen i Norge er høy, samtidig som det er en andel av befolkningen som er delvis eller helt utenfor arbeidslivet som mottar stønad fra NAV. En andel av disse mottar arbeidsavklaringspenger, og man ser at sosioøkonomisk bakgrunn, yrke og kjønn er helsedeterminanter som påvirker hvem som mottar denne stønaden. Dette er faktorer som påvirker deres helse og livskvalitet. Aktivitetstilbudet Aktiv på Dagtid er et tiltak som gir befolkningsgruppen som mottar stønad en mulighet til å delta på en eller flere aktiviteter på dagtid. Hensikten er å tilrettelegge for opplevelse av bedret helse og tilfredshet i hverdagen.
Hensikt: Det er begrenset kunnskap om hvordan deltakere på Aktiv på Dagtid opplever aktivitetstilbudet. Formålet med denne studien var å undersøke hvilke opplevelser og erfaringer kvinnelige deltakere som mottar arbeidsavklaringspenger har med Aktiv på dagtid. Videre var hensikten å se om deltakernes erfaringer kunne tolkes i lys av teoretiske tilnærminger som selvbestemmelsesteorien og den sosial-kognitiv læringsteori.
Metode: Studien benyttet en kvalitativ tilnærming, og det ble gjennomført individuelle semistrukturerte intervjuer av fem kvinnelige deltakere med stønaden arbeidsavklaringspenger, og som hadde meldt seg inn i Aktiv på Dagtid i 2020 eller senere. Tekstdata ble analysert ved hjelp av tematisk analyse og resultatene ble diskutert opp mot de nevnte teoretiske tilnærmingene.
Resultater: Gjennom analysen av informantenes erfaringer, ble det identifisert tre hovedkategorier ut ifra funnene, fellesskap, meningsfull hverdag og organisering av Aktiv på Dagtid. Kategorien fellesskap, med subkategoriene gjensidig forståelse og sosial arena. Kategorien meningsfull aktivitet i hverdagen, identifiserte to subkategorier, å ha noe i kalenderen og å kunne komme som man har det. Den siste kategorien organisering av Aktiv på Dagtid, beskrev subkategoriene tilgjengelighet og potensiale i aktivitetstilbudet.
Konklusjon: Funnene i studien viser at informantene opplever ulike former for fellesskap gjennom deltakelse på Aktiv på Dagtid, noe som i stor grad samsvarer med eksisterende forskning. Opplevelsen av fellesskap har sammenheng med en gjensidig forståelse mellom deltakerne og aktiviteten som sosial arena. Opplevelsen av en meningsfull hverdag hadde sammenheng med at aktivitetene gir struktur i hverdagen og at det oppleves som et lavterskeltilbud. Erfaringene med organiseringen av Aktiv på Dagtid er at aktivitetene på mange måter opplevdes som tilgjengelige ved variasjon, rimelig pris, tilgjengelige instruktører og aktiviteter. Dette gjorde at de tre faktorene i selvbestemmelsesteorien i stor grad ble ivaretatt. Mestringstroen ble styrket i samspillet med andre deltakere og instruktører, samt erfaringene informantene hadde med positive opplevelse av å mestre aktivitetene. Funnene er interessante ettersom det finnes lite forskning på temaet, samtidig som Aktiv på Dagtid tilbys ved flere kommuner rundt om i landet.