Western, Hedvig Marie; Haug, Henriette Husebye (2022):
Eieretablering for vanskeligstilte : en vurdering av Husbankens låneordninger
Norwegian University of Life Sciences, Ås
Publikasjonstype:
Hovud-/magister-/masteroppgåve
Fulltekst:
Omtale:
https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/handle/11250/3005026
Antall sider:
114
Publiseringsspråk:
Norsk
Land publikasjonen kommer fra:
Norge
NSD-referanse:
5502
Disse opplysningene er sist endret:
7/8 2024
Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:
Sammendrag:
I forbindelse med ulikheter og likheter i det boligsosiale arbeidet er det et paradoks at de som sliter mest, også er dem som blir pålagt mest belastning. Årsaken er at boligmarkedet favoriserer eiere og gir blant annet skattefordeler for personer med allerede god økonomi. De vanskeligstilte har utfordringer med å etablere seg i en eid bolig og får lite insitament i leiemarkedet. Gjeldende nasjonale strategi Alle trenger et trygt hjem (2021-2024) har som mål å blant annet stimulere til eieretablering av vanskeligstilte ved bruk av startlån. Hensikten med dette forskningsarbeidet er å vurdere om det finnes andre alternative virkemidler, enn startlån, som kan benyttes for å oppnå regjeringens mål om eieretablering av vanskeligstilte. Problemstillingen vi har undersøkt er:
Finnes det mulighetsrom i Husbankens låneordninger til private utbyggere som kan stimulere til eieretablering for vanskeligstilte på boligmarkedet i Osloregionen?
For å besvare problemstillingen har vi intervjuet seks aktører; Lørenskog Boligkontor, Selvaag Bolig/Utleiebolig, Bolig Norge, Grunnsteinen, Birk & Co og Fredensborg Bolig. Gjennom forskningen er det forsøkt å belyse interessante aspekter ved boligsosialt arbeid i forbindelse med vanskeligstiltes eieretablering, primært fra et utbyggers perspektiv. Forskningen løfter frem utfordringer og muligheter ved Husbankens låneordninger til private utbyggere, boligkjøpsmodeller for eieretablering og offentlig-privat samarbeid. Forskningsarbeidet belyser potensielle barrierer og mulighetsrom i det boligsosiale arbeidet og fokuserer i liten grad på å foreslå konkrete løsninger.
I henhold til våre funn er det ingen av Husbankens låneordninger som direkte stimulerer til eieretablering av vanskeligstilte i Osloregionen, inkludert startlån. Flere av informantene opplever Husbanken som rigid og deres erfaringer med Husbankens låneordninger og praktiseringen av dem, kan ifølge informantene være til hinder for å oppnå det boligsosiale målet om eieretablering av vanskeligstilte. På grunn av lite fleksible låneordninger er det få mulighetsrom ved Husbankens låneordninger til private utbyggere som stimulerer til eieretablering slik de er i 2022.
Våre funn tilsier at Husbanken, kommunene og private utbyggere alene ikke klarer å stimulere til eieretablering av vanskeligstilte i tilstrekkelig grad. Det fremgår av informantene som at det likevel finnes potensial i et offentlig-privat samarbeid for å oppnå den boligpolitiske målsettingen. Vi finner at boligkjøpsmodeller i regi av private utbyggere alene ikke har tilstrekkelig effekt på vanskeligstiltes eierpotensial. Offentlig-privat samarbeid i forbindelse med boligkjøpsmodeller er det virkemiddelet informantene anser som mest aktuelt i tiden som kommer. Forskningsarbeidet viser at virkemidlene for å oppnå målet allerede eksisterer og kan tas i bruk, men at det i stor grad avhenger av politisk vilje.