Sammendrag:

Tema for masteroppgaven er politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud og statens virkemidler for gjennomføring. Oppgaven vil belyse og gjøre rede for bruken av statlig reguleringsplan med tilhørende planprosess, hvordan ekspropriasjonsprosessen har foregått. I tillegg til dette oppgaven se på hvordan grunnervervsforhandlingene. Dette utgjør oppgavens tre fokusområder.
Den metodologiske tilnærmingen til fokusområdet statlig reguleringsplan er dokumentanalyse. Dette fokusområdet analyserer planprosessen og bruken av statlig reguleringsplan i tilknytning til politiets nasjonale beredskapssenter. Plassering av beredskapssenteret ble vedtatt 21. oktober 2016. Studien viser at det tok ti måneder fra beredskapssenterets plassering var bestemt til statlig reguleringsplan ble vedtatt. I løpet disse ti månedene var forslag til planprogram ute til offentlig ettersyn og høring, det kom da inn 34 høringsuttalelser. Senere var forslag til statlig reguleringsplan ute til offentlig ettersyn og høring, da kom det inn over 1 000 høringsuttalelser. Dette vitner om et prosjekt som har fått stor oppmerksomhet. Støy, friluftsliv og kritikk av beredskapssenterets plassering temaer som gikk igjen i høringsuttalelsene. Statlig reguleringsplan ble vedtatt med hjemmel i plan- og bygningsloven § 6-4 den 18. august 2017.
Dokumentanalyse er også valgt som metodologisk tilnærming til fokusområdet ekspropriasjonsprosess. I studien analyseres ekspropriasjonsprosessens forløp og utvikling i perioden fra februar til desember 2017. Studien viser at det i mars 2017 ble sendt ut forhåndsvarsel om mulig ekspropriasjon. I juli 2017 ble det første ekspropriasjonsvedtaket for to av eiendommene truffet og fire måneder senere, i november 2017, ble det truffet ekspropriasjonsvedtak for de øvrige eiendommene. Det ble også sendt ut forhåndsvarsel om forhåndstiltredelse i november 2017, drøyt en måned senere ble det fattet vedtak om forhåndstiltredelse. Analysen avdekker at ekspropriasjonsprosessen utviklet seg raskt, det tok åtte måneder fra første forhåndsvarsel om mulig ekspropriasjon til det var truffet vedtak om ekspropriasjon av alle eiendommene. I tillegg har tvangsmiddelet forhåndstiltredelse blitt benyttet i denne saken. Ekspropriasjonsvedtakene har blitt begrunnet med prosjektets tidspress og at prosjektets fremdriftsplan skal overholdes.
Til det tredje fokusområdet grunnervervsforhandlingene har kvalitativt intervju blitt benyttet som metodologisk tilnærming. I den forbindelse ble det gjennomført tre intervjuer med personer som hadde vært involvert i grunnervervsforhandlingene på Taraldrud. Intervjuutvalget besto av en grunneier, en rådgiver som hadde bistått grunneierne i forhandlingene og en representant fra Justis- og beredskapsdepartementet. Analysen av dette momentet søkte å finne intervjupersonenes erfaringer og opplevelser av grunnervervsforhandlingene. Studien viser at partene ikke kom frem til minnelig avtale som følge av uenigheter ved verdifastsettelsen for noen av eiendommene. Studien avdekte også at tidspress og prosjektets fremdriftsplan, kombinert med stor avstand mellom partene var avgjørende for at det ble fattet ekspropriasjonsvedtak. Alle intervjupersonene kunne også fortelle at det hadde vært krevende forhandlinger.