Sammendrag:

Temaet for denne masteroppgaven er incentivordninger knyttet til bolig, pendling og flytting for militært ansatte i det Norske forsvaret. Det forventes at Forsvaret reduserer kostnader knyttet til disse incentivordningene. For å forme fremtidens incentivordninger ble det dannet en prosjektgruppe med representanter fra Forsvaret og de ansattes fagorganisasjoner. Høsten 2016 ble konfliktnivået i prosjektgruppen så høyt at fagorganisasjonene valgte å trekke seg fra prosjektet. I følge fagorganisasjonene var mangelen på empirisk data om hvordan endringer påvirker involverte et av prosjektets største svakheter. Jeg har forsøkt å finne svar på hvordan incentivordningene påvirker ansattes valg av tjenestested, om ordningene virker ulikt på offiserer og spesialistkorpset, samt om hvordan incentivene påvirker ansattes valg om å flytte til tjenestestedet. Jeg har gjennomført en spørreundersøkelse blant ansatte i Forsvaret, distribuert gjennom de to største fagorganisasjonene for forsvarsansatte. Over 1300 respondenter gjennomførte undersøkelsen og utvalget representerer populasjonen på en god måte. De viktigste funnene i undersøkelsen er at dagens incentivordninger påvirker ansattes valg av tjenestested. Respondentene er følsomme for endring i ordningene og velger ofte det alternativet med høyest økonomisk nytte. Dagens ordninger ser ut til å virke likt på offiserer og spesialistkorpset, men både demografiske og geografiske faktorer påvirker etterspørselen etter de ulike ordningene. Når respondentene skal søke- eller tegne villighet for ny tjenestestilling er tjenestestedets beliggenhet den viktigste faktoren. Derfor er det behov for ordninger som motiverer ansatte til å søke jobber i mindre attraktive områder. Sparing i egen bolig er respondentenes prefererte spareform, likevel er det mange som ikke ønsker å kjøpe egen bolig på tjenestestedet. I Nord-Norge er etterspørselen etter forsvarsboliger høyere enn på Østlandet, hvor mange heller velger å pendle mellom messerom og egen bolig. Undersøkelsen viser at dagens incentivordning sannsynligvis motiverer til pendling fremfor flytting. Det er tilsynelatende stor økonomisk forskjell på to ordninger som har samme hensikt; sikre bemanning i Forsvarets avdelinger. Rundt halvparten av respondentene ville valgt flyttebonus fremfor pendlerreiser dersom disse ordningene hadde hatt tilnærmet lik økonomisk verdi. Lang reisetid og reiseavstand mellom tjenestestedet og folkeregistrert adresse har negativ innvirkning på motivasjonen for å fortsette i Forsvaret. Dette gjelder uavhengig av hvor tjenestestedet er. For å redusere kostnader knyttet til frafall bør Forsvaret som hovedregel prioritere ordninger som legger til rette for flytting, fremfor pendling.