FORVALTNINGSDATABASEN

Kvilten, Kristoffer Borgen (2016):

Testing og utvikling av kausale sammenhenger innenfor balansert målstyring i praksis : en casestudie av Avinor

Norwegian University of Life Sciences, Ås

Publikasjonstype:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Fulltekst:

https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/11250/2401161/Masteroppgave%20-%20Kvilten.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Omtale:

https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/handle/11250/2401161

Antall sider:

70

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

5521

Disse opplysningene er sist endret:

8/8 2024

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Sammendrag:

Temaet for denne masteroppgaven er testing og utvikling av årsak-virkning-sammenhenger innenfor
balansert målstyring. Balansert målstyring er et verktøy for strategisk virksomhetsstyring som har
vunnet stor utbredelse i både privat og offentlig sektor. Et av hovedelementene i balansert målstyring
er strategikartet, der strategiske delmål plasseres i en årsak-virkning-sammenheng (kausal
sammenheng) som samlet sett skal beskrive virksomhetens strategi og verdiskapningsprosess. Hvert
strategiske delmål er representert med en eller flere styringsparametere, og gjennomføringen av
strategiske initiativer skal sette virksomheten i stand til å kunne nå de strategiske delmålene.
Mye tyder på at mange virksomheter sliter med å utnytte informasjonen de får fra sitt målstyringssystem. En av hovedårsakene til dette er at man mislykkes med å utvikle og validere de antatte årsakvirkning-sammenhengene i målstyringssystemet. Der forskningslitteraturen understreker viktigheten
av at man utvikler og tester disse sammenhengene, så synes både konsulenter og praktikere å nedtone
dette aspektet. Det er imidlertid lite forskning som har sett på hvordan virksomheter arbeider med
dette i praksis. Formålet med denne oppgaven er derfor å belyse hvordan en virksomhet som benytter
balansert målstyring arbeider med å utvikle, teste og videreutvikle årsak-virkning-sammenhengene i
sitt målstyringssystem.
For å kunne belyse dette har jeg tatt utgangspunkt i eksisterende forskning, og forsøkt å identifisere
hva som er best practice i utvikling, testing og videreutvikling av årsak-virkning-sammenhengene i
balansert målstyring. Dette har dannet grunnlaget for teoretiske proposisjoner som beskriver best
practice for denne prosessen. Videre har det blitt gjennomført dybdeintervjuer av tre ansatte som
sitter tett på bruken av balansert målstyring i Avinor, som er en stor norsk virksomhet som benytter
balansert målstyring. Intervjuene har blitt supplert med sekundærdata som styringskort, strategikart
og handlingsplaner. Resultatene fra datainnsamlingen har deretter blitt sammenlignet med de
teoretiske proposisjonene.
Funnene indikerer at de mange årsak-virkning-sammenhengene som ligger til grunn for balansert
målstyring kan være problematiske. Det er et betydelig avvik mellom de teoretiske proposisjonene og
måten Avinor arbeider med utvikling, testing og videreutvikling av årsak-virkning-sammenhengene i
sitt målstyringssystem. Avinor har store utfordringer når det kommer til sammenhengen mellom de
strategiske delmålene. De finner det til tider utfordrende å etablere utsagnskraftige styringsparametere, og informasjonen fra målstyringssystemet benyttes i varierende grad i prioriteringen av
strategiske tiltak. Årsak-virkning-sammenhengene testes ikke i det hele tatt ved hjelp av kvantitative
metoder, og i den grad sammenhenger testes, så er det ved hjelp av kvalitative vurderinger.