Sammendrag:

Denne studien undersøker hvordan ulike former for kapital, med spesielt fokus på tilskudd
fra Innovasjon Norge, oppfattes som viktig for bedrifters vekst. Eksiterende teori angriper
dette svært ulikt og til tider motstridene. Det legges i denne oppgaven frem teorier om at
ekstern kapital bidrar til høyere vekst, og teorier om at bedrifter som velger å ikke selge
deler av bedriften har større sannsynlighet for videre vekst. Tilskudd fra Innovasjon Norge
derimot bringer ekstern kapital inn i bedriften, uten at må selge eierandeler. På bakgrunn av
denne antagelsen og den teoretiske spenningen omhandlende temaet, utviklet jeg
problemstillingen; på hvilken måte påvirker offentlige tilskudd fra Innovasjon Norge veksten i
norske bedrifter?
Datainnsamlingen ble gjort gjennom åtte dybdeintervjuer med ledere i åtte norske
aksjeselskap. Bedriftene er plukket ut med utgangspunkt i Dagens Næringsliv gasellekåring
for 2012, og ved å sammenligne bedrifter etter størrelsen på omsetning, resultat, antall
ansatte og alder.
Resultatene viser at det er stor forskjell i hvor problematisk bedriftene oppfatter tilgangen
på kapital. I oppgavens utvalg er det bedrifter som støtter opp under teorien om at ekstern
kapital er en pådriver for vekst, men også eksempler hvor gründeren selv har beholdt
eierskapet og fortsatt opplevd stor vekst. Også i forhold til hovedproblemstillingen i
oppgaven viser resultatene ulike tendenser. Flere bedrifter er tydelige på at tilskudd fra
Innovasjon Norge har vært avgjørende for den veksten de har opplevd, mens andre mener
at tilskudd har vært mindre viktig. Et overraskende funn i oppgaven var hvor forskjellig
bedriftene vektlegger økonomisk kompetanse, og dens rolle i hvorvidt man har mottatt
tilskudd og ekstern kapital.
Det finnes ingen resultater i oppgaven som tyder på at tilskudd fra Innovasjon Norge har en
negativ påvirkning på vekst, men det er stor variasjon i hvor stor den positive påvirkningen
har vært. Måten påvirkningen har skjedd på varier også stort blant bedriftene i oppgaven.