Sammendrag:

Formålet med oppgaven er å belyse Sjøforsvaret sin tilnærming til risiko- og virksomhetsstyring, da i operasjon eller i forberedelse til operasjon, i lys av Helge Ingstad-ulykken. Vi vil undersøke problemstillingen:
Hvordan kan KNM Helge Ingstad-ulykken påvirke risiko- og virksomhetsstyring i Sjøforsvaret?
Natt til torsdag 8.november 2018 kolliderte fregatten KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS utenfor Stureterminalen i Hjeltefjorden. Brobesetningen på KNM Helge Ingstad hadde ikke oppfattet at de var på kollisjonskurs før det var for sent. KNM Helge Ingstad fikk en stor skade langs styrbord skuteside. Syv av mannskapet ble lettere skadet. Sola TS fikk kun mindre skader i baugpartiet, og ingen av mannskapet ble skadet.
Etter ulykken mellom KNM Helge Ingstad og Sola TS har det vært skrevet en rekke artikler og rapporter om tiden før, under og etter ulykken inntraff. Vi har i denne oppgaven begrenset oss til hendelsesforløpet fra KNM Helge Ingstad ankommer Hjeltefjorden og frem til ulykken inntraff.
Problemstillingen og vår plan for å finne en konklusjon, tilsvarer at oppgaven har et kvantitativt design på undersøkelsesformen, og valgt å benytte sekundærdata som støtter opp om hverandre. Vi fokuserer på et bestemt fenomen/hendelsesforløp.
COSO ERM sitt rammeverk danner grunnlaget for teorien i oppgaven ettersom rammeverket er et viktig hjelpemiddel for å oppnå helhetlig risikostyring i en organisasjon.
Totalt sett er vår vurdering at Sjøforsvaret kan forbedre sin risiko- og virksomhetsstyring som følge av KNM Helge Ingstad-ulykken. Dette ved å utvikle tydeligere klareringsrutiner, nedfelle informasjon i styrende dokumenter og bedre strukturert erfaringsoverførsel ved opplæring. Gjennom kommunikasjon kan Sjøforsvaret arbeide med samhandlingen mellom alle parter, for å øke tilliten og dermed etablere ønsket kultur. Det må videre etableres målstyring av sikkerhet som en del av den øvrige virksomhetsstyringen.