Sammendrag:

Forskning har vist at frykten for å bli oppdaget og straffet for skatteunndragelse,
bare er en av flere grunner til at mennesker velger å betale skatt. For mange vil
skattebetaling oppleves som en samfunnsplikt i tillegg til en juridisk plikt. Hvor
villig man er til å betale skatt kan imidlertid påvirkes av blant annet graden av
tillit til myndighetene, og hvordan man oppfatter de sosiale normene for
skatteetterlevelse. Oppfatningen av skattesystemet kan også være påvirket av
systematiske skjevheter i skattebetalernes måte å tenke på. For eksempel er
skattebetalere gjerne tilbøyelig til å tro at skatteunndragelse er utbredt dersom de
kjenner mange som unndrar skatt, eller opplever godene av å betale skatt som små
fordi de er vanskelig å forestille seg. Skattemyndigheter verden over har innsett
dette, og forsøker nå nudging - enkle virkemidler for å rette opp i disse
skjevhetene - for å øke skatteetterlevelsen i befolkningen. Nudges som å sende ut
informasjon om at flertallet faktisk ikke unndrar skatt, eller tydeliggjøre nytten av
skattepengebruk, har vist seg å ha en positiv effekt på etterlevelse i Norge. I
tillegg er nudges som gjør det lettere for nordmenn å betale riktig skatt, i form av
forenkling av skatteinnmeldingen, bedre forhåndsutfylling og formidling av
skattepengebruk, aktuelle for Skatteetaten. Det er imidlertid en risiko for at
nudging ikke fungerer slik man ønsker. Et feilslått nudge kan i verste fall kan føre
til mer skatteunndragelse. Nudges bør utformes med grunnlag i empirisk
forskning, og det trengs mer forskning på effekten av nudging for økt
skatteetterlevelse, særlig i Norge.