Sammendrag:

Denne studien har som formål å analysere hvordan styringen utøves på tre ulike nivåer i NAV (Arbeids- og
velferdsetaten). Studien er blitt gjennomført som en dokumentanalyse basert på følgende problemstilling:
«På hvilken måte varierer styringspraksis i styringsdokumentene til NAV, og hva kan forklare eventuelle
forskjeller?». Det teoretiske rammeverket består av en utvidet typologi av styringspraksis presentert av
Askim, Bjurstrøm og Kjærvik (2019). Hver av styringspraksisene i typologien er en kombinasjon av høy
eller lav styring av leveranser (output-orientert styring) og høy eller lav styring av hva organisasjonen gjør
(input-orientert styring). Min studie viser at styringspraksisen som fremkommer i de ulike
styringsdokumentene i NAV varierer mellom nivåene. To av styringsdokumentene illustrerer en
styringspraksis lik resultatstyring, mens de resterende tre styringsdokumentene illustrerer en
styringspraksis lik dobbelt-styring. Dette viser at flere av de underliggende enhetene har mindre autonomi
enn forventet og blir styrt for detaljert. For å forklare eventuelle forskjeller i styringspraksis ble de fire
egenskapene, størrelse, alder, politisk oppmerksomhet og oppgaver, vurdert. Størst betydning for valg av
styringspraksis hadde egenskapene størrelse og politisk oppmerksomhet. Studien indikerer imidlertid at
fylkesdirektørens preferanser er den viktigste forklaringsvariabelen på forskjeller mellom
styringsdokumentene på det laveste analyserte nivået.