Sammendrag:

Denne masteroppgaven omhandler hvilke sosialfaglige tilnærminger som benyttes av NAV-veiledere i arbeidsrettet oppfølging av jobbkandidater. Hensikten med undersøkelsen var å skape kunnskap om hvilke sosialfaglige tilnærminger som skilte seg ut i NAV-veiledernes arbeidspraksis, og i hvor stor grad veilederne var bevisste over de bakenforliggende påvirkningsfaktorene for egen praksis. Denne oppgaven er bygget på et kvalitativt forskningsdesign, og empirien er et resultat av gruppeintervjuer med NAV-veiledere. Det er utført tre gruppeintervjuer, av til sammen ni NAV-veiledere, ved tre ulike NAV-kontorer i Norge. Det er foretatt en tematisk analyse av datamaterialet, som er bygget på seks analytiske spørsmål. Funnene har blitt fortolket, analysert og diskutert i lys av både et hermeneutisk og et sosialkonstruktivistisk perspektiv, samt et bredt teoretisk rammeverk. Min tolkning av hvilke sosialfaglige tilnærminger informantene benyttet seg av har vært bakgrunnen for hvilke sosialfaglige teorier og tilnærminger som har blitt presentert i denne oppgaven.
Følgende hovedtrekk kan beskrive denne undersøkelsen: NAV-veiledernes praksis indikerer at anerkjennelse, brukermedvirkning, myndiggjøring, relasjonsbyggende elementer og en helhetlig tilnærming er inkorporert i deres praksis. NAV-veilederne benytter seg av flere sosialfaglige tilnærminger, men ofte er disse tilnærmingene ubevisste. Det konkluderes med et forslag om å tilrettelegge for og utøve mer kollektiv kritisk refleksjon i NAV-kontorene, for å bevisstgjøres hvilke faktorer som påvirker veilederes praksis i møte med mennesker. Det er med bakgrunnen i en antagelse om at det vil forbedre ny veilederpraksis. I tillegg anses det som vesentlig at NAV-veiledere fokuserer mer på mulighetene som befinner seg både hos kandidatene og i arbeidsmarkedet, i stedet for deres begrensninger.