Sammendrag:

Denne avhandlingen ser på forebygging av økonomiske problemer blant brukere i NAV og drøfter hvilke faktorer som fremmer, eventuelt hindrer denne typen virksomhet. Problemstillingen kom opprinnelig fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO gjennom mastertorg i 2016, og jeg inngikk et samarbeid med dette forskningsinstituttet, som nå for øvrig har blitt en del av OsloMet. Analysene i avhandlingen bygger på kvalitative forskningsintervjuer med gjeldsrådgivere i NAV. Forebygging av økonomiske problemer er en lovpålagt oppgave for alle landets kommuner som i hovedsak er tillagt de lokale NAV-kontorene. Til tross for klare føringer i lovverk og retningslinjer, tyder resultatene av denne studien på at det er en lite prioritert oppgave. Årsakene til dette er både mangfoldige og sammensatte, og forebygging som fenomen synes å være noe informantene verken prioriterer eller har systematiske forestillinger om. Forebyggingen virker i stor grad å være preget av tilfeldigheter på mange hold. NAV har både muligheter og utfordringer når det gjelder forebygging av økonomiske problemer. Mulighetene består i hovedsak av at NAV-kontorene allerede innehar god kompetanse på området gjennom gjeldsrådgiverne, lederne kan sette temaet på dagsorden og jobbe for å implementere dette på NAVkontoret i sin helhet, NAV kjenner og er i kontakt med mange av de som er økonomisk utsatte, og det er fortsatt mulig å utnytte flere kanaler i dette arbeidet, gjennom for eksempel å utarbeide bedre selvbetjeningsløsninger for økonomiske problemer. Når det gjelder hindringer for å lykkes med å forebygge økonomiske problemer i NAV er tidspress, ledelse, manglende kompetanse hos veiledere, umotiverte brukere og det at hjelpen kommer for sent, faktorer som er av stor betydning. I tillegg er forebygging generelt vanskelig å måle effekter av, og dermed kan det også være vanskelig å forsvare at dette er noe som skal prioriteres i en hektisk hverdag.