Sammendrag:

Denne masteroppgaven omhandler sosionomers praksis i sitt arbeid med arbeidsevnevurderinger i den nye arbeids – og velferdsforvaltningen (NAV). Fokuset er rettet mot hva de vektlegger i kartleggingen av brukernes arbeidsevne, og hvordan de gjør det. Spørsmålet jeg stilte meg, var hvordan helhetsperspektivet i sosialt arbeid kommer til uttrykk og anvendelse i sosionomers arbeid med arbeidsevnevurderinger, og på hvilken måte det kan være utfordrende å ivareta dette perspektivet. Det empiriske grunnlaget bygger på fire kvalitative intervjuer med sosionomer og et fokusgruppeintervju med det samme utvalget. Hensikten med denne undersøkelsen er å skape kunnskap om hvilket faglig bidrag sosialt arbeid kan gi i arbeidsevnevurderinger i NAV.
I analysen av intervjuene har jeg benyttet meg av sosialt arbeids analyseenhet, personen - i - situasjonen, for å se samspillet mellom den enkelte og omgivelsene i et helhetsperspektiv. I tillegg har jeg gått tilbake i tid til en av sosialt arbeids pionerer Mary Ellen Richmond (1861 - 1928) og benyttet meg av hennes teoretiske perspektiv dvs. hennes måte å ivareta personen - i - situasjonen på. Hensikten meg å gå “tilbake i tid” var også å tydeliggjøre at systematisk kartlegging av brukerens situasjon har lang tradisjon i faget, og på denne måten kan beskrives som et sentralt kompetanseområde innenfor sosialt arbeid. Sentrale elementer innefor symbolsk interaksjonisme har gitt muligheten for å kunne ytterligere belyse samhandlingen mellom brukere og sosionom.
Undersøkelsen viser at helhetsperspektivet i sosialt arbeid bidrar til en mangesidig kartlegging av den enkeltes situasjon. På denne måten blir det mulig å ”se” nyansene i brukernes arbeidsevne, slik at den fremstår som et dynamisk fenomen. Konklusjonen på kartleggingen av arbeidsevnen - arbeidsevnevurderingen - ble av informantene beskrevet som den tekniske biten, en formalitet som skal til for at brukeren skal få tilgang til ytelser og tiltak. Studien viser at det kan være utfordrende å ivareta helhetsperspektivet i et slikt arbeid, fordi helhetsperspektivet kan stå i kontrast til standarder og prosedyrer som ligger til grunn for arbeidsevnevurderingen i NAV.