Sammendrag:

Tema for denne oppgaven er mål- og resultatstyring av markedsarbeidet i NAV gjennom bruken av balansert målstyring, nærmere bestemt målekortet i NAV. Bakgrunnen for oppgaven er et økt press fra politisk hold om at NAV i større grad må prioritere markedsarbeid og tjenester til arbeidsgivere for å øke andelen NAV-brukere med overgang til arbeid. Den overordede problemstillingen er om markedsarbeidet i NAV bidrar til å realisere arbeidslinja. Forskningsspørsmålene som stilles er om det er sammenheng mellom markedsindikatorene i målekortet og etatens hovedmål - overgang til arbeid? Fungerer de mest sentrale målekortsindikatorene for markedsarbeidet i NAV etter intensjonen, og er målekortet et nyttig målstyringssystem av markedsarbeidet i NAV?
Datasettet i denne undersøkelsen omhandler resultatoppnåelse for noen av markedsindikatorene i målekortet; B 16, B 53, B 22 og B 23. B 16 måler overgang til arbeid mens de resterende indikatorene representerer aktiviteter som eksempelvis jobbmesser, bedriftsbesøk, jobbmatch og formidlingsaktiviteter. Utvalget består av 64 NAV-kontorer av varierende størrelse i Akershus, Oslo, Telemark og Østfold.
Den teoretiske tilnærmingen til oppgaven tar utgangspunkt i Kaplan og Nortons teori om balansert målstyring som tilsier at det bør kunne forventes en sterk sammenheng mellom måleindikatorer og overordnet mål. Et balansert målstyringssystem skal fungere som et nyttig verktøy for leder i styringen mot fastsatt mål. Manglende resultatoppnåelse følges opp med tiltak for å justere og forbedre resultatene. Resultatet i denne undersøkelsen er ikke i samsvar med teorien. Det er ikke sammenheng mellom markedsindikatorene i målekortet og overgang til arbeid. Det er store variasjoner på resultatoppnåelse både mellom kontorene og innad i hvert kontor. Målekortet viser at kontorenes resultater svinger fra måned til måned over de 22 månedene som er målt. Målekortet fungerer dermed ikke som intendert. Med så varierende og springende resultater kan det heller ikke være et nyttig styringsverktøy av markedsarbeidet i NAV.
Selv om funnene i denne undersøkelsen viser at markedsarbeidet ikke ser ut til å ha en effekt på overgang til arbeid er ikke dette ensbetydende med at disse aktivitetene bør opphøre . Del av forklaringen kan skyldes utfordringer knyttet til varierende registreringspraksis i saksbehandlingsverktøyet Arena eller en strategisk tilpasning for å nå måltallene på bekostning av kvalitet. Det kan også være at balansert målstyring, slik det er utformet og praktisert via målekortet, ikke fanger opp etatens reelle innsats og i derfor ikke bør benyttes som målstyringssystem for NAV.