Sammendrag:

Sosiale medier er nettsider og apper som tilrettelegger for å skape og dele innhold. De brukes av privatpersoner til å kommunisere med andre, men også av virksomheter til nyhetsformidling, markedsføring og offentlig informasjon. Fra å være et marginalt fenomen tidlig på 2000-tallet har sosiale medier utviklet seg til å bli en sterk utfordrer til etablerte medier.

Dette notatet presenterer funn fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin undersøkelse av statens bruk og erfaringer med sosiale medier, som ble gjennomført høsten 2021. I tillegg gis det en drøfting av funnene opp mot prinsippene i den statlige kommunikasjonspolitikken.

Hyppig men bevisst bruk av sosiale medier i forvaltningen Undersøkelsen viser at de fleste statlige virksomheter har tatt i bruk ett eller flere sosiale medier, og da særlig Facebook, LinkedIn og Twitter. Utviklingen har skjedd gradvis etter som nye sosiale medier er kommet til. De senere årene har flere virksomheter foretatt en gjennomgang av hvilke sosiale medier de skal være til stede i og hvordan disse skal benyttes. Det synes derfor å være større bevissthet blant virksomhetene i hvordan de tar i bruk ulike sosiale medier i dag enn ved sosiale mediers inntog. Datatilsynets risikovurdering av Facebook, har også bidratt til en bevisstgjøring i hvordan og til hva sosiale medier brukes til.

Det er ingen store forskjeller mellom departementer, direktorater og andre virksomheter når det gjelder hvilke sosiale medier som er tatt i bruk. Selv om de fleste statlige virksomheter har tatt i bruk ulike sosiale medier, benyttes de ikke som hovedkanal i dialogen med ulike målgrupper. Sosiale medier er i hovedsak et supplement som gjør det enklere å nå de målgruppene som normalt ikke oppsøker virksomhetens nettsider for å finne informasjon. Virksomhetene legger derfor opp til at all vesentlig informasjon skal være tilgjengelig på nettsidene. Samtidig legges det vekt på at essensen i innholdet som publiseres skal være likt i de ulike kanalene som er tatt i bruk, men at innholdet må tilpasses både målgruppen og plattformen det publiseres i.

Sosiale medier brukes i hovedsak til å spre nyheter og informasjon
Sosiale medier benyttes i hovedsak til å spre aktuelle nyheter, lede trafikk til saker på egne nettsider eller spre informasjon om aktiviteter. For statlige virksomheter som har veiledning som en del av sine kjerneoppgaver, benyttes sosiale medier og da særlig Facebook, til å informere målgrupper om rettigheter og plikter. Flere virksomheter trekker frem at sosiale medier er et push-medium, hvor brukere i hovedsak skroller og leser raskt gjennom. Her pekes det på at sosiale medier i større grad enn tradisjonelle nettsider legger til rette for spredning av korte, spissede budskap tilpasset spesifikke målgrupper. I tillegg til at det er en ressurs- og kostnadseffektiv måte å nå et stort publikum på. De statlige virksomhetenes egne nettsider beskrives derimot som et pull-medium, hvor brukerne kommer for å løse spesifikke oppgaver.

Høy bevissthet rundt dilemmaene som følger med bruken av sosiale medier
Bevisstheten rundt dilemmaene som følger med bruken av sosiale medier er stor. Et overveiende flertall av respondentene har enten løpende eller ved behov gjennomført vesentlighets- og/eller risikovurderinger av bruken knyttet opp mot krav og prinsipper i lov og regelverk som regulerer forvaltningens virkemåte. Vurderingene knytter seg ikke uventet først og fremst opp mot personvernregelverket som er satt på dagsorden både gjennom GDPR og Datatilsynets beslutning om ikke å være på Facebook.

De statlige virksomhetenes bruk av sosiale medier har endret seg noe de senere årene. Flere har tonet ned bruken og få legger i dag opp til dialog og innspill. Dette henger i stor grad sammen med at bruken av sosiale medier innebærer utlevering av data til tredjepart, og det er begrensede mulighet for å påvirke hvordan dataene benyttes videre. Flere har derfor valgt å redusere brukernes mulighet for å kommentere innlegg. Samtidig som det er høy bevissthet rundt fallgruvene ved sosiale medier, er flere også tydelige på at sosiale medier har noen fortrinn som ikke finnes på andre plattformer. Flere fremhever at det er viktig å gjøre gode interesseavveininger mellom hva ulike sosiale medier gir av nytte opp mot risikoen som følger med bruken. Samtidig stilles det spørsmål ved hvem det er som eventuelt tar over dialogen dersom staten ikke lenger er i sosiale medier. Gjennom undersøkelsen har enkelte pekt på at et eventuelle fravær fra sosiale medier kan innebære at andre mindre seriøse aktører tar over og står for informasjonsspredningen på vesentlige områder hvor staten er ansvarlige. Noe som kan bidra til spredning av feilinformasjon.