Sammendrag:

Til nå har den forskningsbaserte kunnskapen om hvordan gjeldsordningsloven fungerer som sikkerhetsnett nesten utelukkende vært bygget på empiri fra Oslo. Med denne studien, som bygger på data fra andre steder i Norge, har vi et mye bredere grunn- lag for å vurdere lovens funksjon. Til tross for underliggende variasjoner mellom de geografiske områdene er hovedkonklusjo- nen at de samme sosiale gruppene ser ut til å prege gjeldsordningene både i og utenfor Oslo, at noenlunde de samme årsaks- forholdene gjør seg gjeldende, og at avtalene som inngås dreier seg om det samme spekter av problematiske gjeldssituasjo- ner. Oslo ser likevel ut til å skille seg ut med større andeler med forbruksgjeld og mindre andeler selveiere. Framfor alt er antall ordninger pr. 10.000 innbyggere tre ganger høyere enn i de utenbys embetsområdene.
Inngåtte gjeldsordninger er imidlertid også endestasjonen for en omfattende silingsprosess fra mottak til avtaleinngåelse. Dette er et kritisk aspekt ved gjeldsordningslovens funksjon fordi mange søkere ekskluderes fra denne typen løsning underveis. Pr. i dag vet vi lite om denne siden av praksis.