Sammendrag:

Den såkalte Nav-reformen ble vedtatt i Stortinget i 2002 og gjennomført i perioden 2006-2010. Reformen er den mest omfattende forvaltningsreformen som er gjennomført i Norge i nyere tid (Christensen & Lægreid 2010) og innebærer blant annet en sammenslåing av de tidligere statlige etatene aetat og trygdetaten samt en integrering av disse tjenestene og deler av den kommunale sosialtjenesten (minimum økonomisk sosialhjelp og økonomisk rådgivning) i lokale Nav-kontor. Et sentralt element i Nav-reformen ligger i å etablere lokale Nav-kontor som skal dekke alle kommunene i Norge. Disse kontorene er basert på bindende partnerskap regulert av kontrakter mellom staten og den enkelte kommune. Partnerne har stor grad av frihet til selv å utforme organiseringen av kontorene innenfor en relativt vid rettslig ramme. De nye kontorene skal være lokale kontaktpunkter for velferdsmottakerne og dekke alle oppgavene til den nye arbeids- og velferdsadministrasjonen. Etableringen av kontorene gjenspeiler i stor grad en sentral ide bak Nav-reformen: å styrke forholdet mellom sosialpolitikken og arbeidsmarkedspolitikken i Norge (Ervik, Kildal og Nilssen 2009; Nilssen og Kildal 2009). Selv om Nav-reformen ofte betegnes som en rein forvaltningsreform, utgjør den sterke vektleggingen av arbeidslinjen og målet om arbeidsretting av velferdspolitikken et viktig sosialpolitisk fundament for de organisatoriske endringene som har funnet sted på dette feltet. Hovedproblemstillingene i dette arbeidet er knyttet til spørsmål om hvordan integreringen av tre ulike kunnskapssystemer foregår i praksis og i hvilken grad det utvikles et felles fundament for en ny yrkesrolle på de lokale Nav-kontorene. Dannelsen av en ny yrkesrolle vil på mange måter være en hovedutfordring og forutsetning for fremming av målene om arbeidsretting og brukerretting i den nye velferdspolitikken. Hvordan realiseringen av nye målsettinger og yrkesroller i velferdspolitikken forløper, vil derfor til syvende og sist være en hovedindikator på hvorvidt den organisatoriske integrasjonen i Nav har vært vellykket eller ikke. Denne undersøkelsen er en oppfølging av en intervjuundersøkelse ved fire lokale Nav-kontor som vi gjennomført i perioden 2008-2009. Her avdekket vi en rekke spenninger som var knyttet til forsøket på å integrere de tre tidligere etatene i en ny felles yrkesrolle blant annet med utgangspunkt i en generalistmodell (Helgøy, Kildal og Nilssen 2010, 2011). Vår studie var gjennomført i en periode da de lokale Nav-kontorene var relativt nye og i stor grad preget av å være i endring. Oppfølgingsintervjuene denne undersøkelsen bygger på er gjennomført 2 år etter den første runden. Nav er ennå en organisasjon i endring, men vår undersøkelse viser noen klare endringer de siste to årene, blant annet i retning av en re-spesialisering av kompetanseområder og etablering av en veilederolle med et relativt sterkt arbeids- og aktivitetsfokus. I dette notatet redegjør vi først for datagrunnlaget for undersøkelsen. Videre redegjør vi for våre to sentrale analytiske begreper for å undersøke yrkesroller, nemlig utøvelse av arbeidsoppgaver og organisering av arbeidsoppgaver. Deretter presenterer vi hovedfunn fra den første undersøkelsen, som gjennomgående vil bli drøftet mot våre funn fra den andre intervjuundersøkelsen. Vi har delt analysen opp i følgende i hovedavsnitt: først en del som analyserer utviklingen når det gjelder organisering i Nav kontoret, hvilke drivkrefter som ligger bak og hvilke konsekvenser organisering kan ha for yrkesrollen. Videre analyserer vi hvilke konsekvenser innføringen av den nye ordningen med arbeidsavklaringspenger har hatt for organiseringen og utføringen av arbeidsoppgaver ved kontorene. Så følger en del om hvordan ansatte mer direkte vurderer utviklingen av yrkesrollen i Nav før vi tar opp hvordan reformens tre målsettinger kan sies å slå inn og dominere yrkesrollen i ulik grad.