Sammendrag:

Masteroppgaven vår er basert på kvalitative intervjuer av fire ledere i barneverntjenesten og fire barnehagestyrere, og er en kvalitativ undersøkelse. Vår hensikt med dette forskingsprosjektet er å se nærmere på hvordan ledere i barnevern og barnehagestyrer oppfatter tverrfaglig samarbeid. I oppgaven ser vi på muligheter og begrensninger ulike føringer som blant annet lovverk og rammer kan skape, hva som oppfattes som betydningsfullt for styrking av tverrfaglig samarbeid og hvordan holdninger kommer til uttrykk.
Funnene i denne oppgaven kan indikere at det er behov for bedre forankring av tverrfaglig samarbeid, og at dagens føringer ikke er konkrete nok. Samtidig er den generelle oppfattelsen at det tverrfaglige samarbeidet er betydningsfullt, men det finnes momenter i dette samarbeidet som kan skape utfordringer. En av disse utfordringene har vist seg å være den opplevde nytteverdien i det tverrfaglige samarbeidet, hvor verdien varierte basert på konsekvenser det ga og hvor tidkrevende det var. Videre viste forskningen et behov for mer kjennskap og kunnskap om hverandres profesjoner, som kan øke verdien av samarbeidet. Den manglende kjennskapen antyder at det lett kan skapes en grobunn for misforståelser om hverandres mandat. I tillegg etterlyses det høyere grad av stabilitet blant ansatte i barnevernet, det ses på som en styrke.
Gjennom vår forskning har vi oppdaget at holdninger og erfaringer til det tverrfaglige arbeidet kan være med å påvirke det helhetlige samarbeidet, noe som vil prege hvordan man tenker om og håndterer samarbeidet. Kulturen innad i en organisasjon har vist seg å ha betydning for hvor førende holdninger og erfaringer vil kunne være i det tverrfaglige samarbeidet. Samtidig viser forskningen at mellomledere er en del av et større system, og ledere over dem igjen vil også påvirke det tverrfaglige samarbeidet på lavere hierarkiske nivåer. Videre tydeliggjøres ledelsen sin rolle ovenfor tverrfaglig samarbeid, og viktigheten av at samarbeid er forankret i et system.