Sammendrag:

Dette er en masteroppgave i faget Velferdsstudier tatt ved Universitetet i Agder. Oppgaven har kommet på grunnlag av et personlig engasjement, og lang arbeidserfaring fra Trygdeetaten og NAV. Tittelen ”forvaltning av kunnskapskapitalen” har jeg valgt ut fra tanken om at kunnskap er kapitalen til NAV, og skal NAV bli den organisasjonen som det forventes, så må denne kapitalen forvaltes bedre enn den gjør i dag. Jeg har arbeidet ut fra følgende problemstillinger: - Hva er viktige forutsetninger for å få til god læring og kompetanseutvikling på arbeidsplassen NAV? - Hvilken rolle kan utdanningsinstitusjoner spille for god læring/kompetanse i NAV? Jeg har intervjuet tre fokusgrupper med forskjellige tidsperspektiv og ståsted i NAV. I tillegg har jeg benyttet meg av NAV-interne og eksterne dokumenter som jeg har vurdert som sentrale for å belyse problemstillingene. Med utgangspunkt i disse dokumentene og empiri fra intervjuene, har jeg analysert og drøftet fire temaer i lys av aktuell teori. Sentrale funn er at skal du jobbe i NAV, så må du ”ville” det og ha interesse for det. Du må ha et forpliktende organisasjonsengasjement. En solid basiskompetanse som grunnlag for en fremtidig profesjonell NAV-ansatt er svært viktig. Profesjonelle NAV-ansatte kan danne grunnlaget for en kunnskapsbyggende organisasjon der læring er en integrert del av arbeidshverdagen. Skulder til skulder-læring og team for fagutvikling viser seg å være viktige læringsarenaer. Disse er likevel helt prisgitt tillit og trygghet, på lik linje med at all læring er avhengig av menneskelig kontakt. En formell fadderrolle (mentorrolle) og fadderordning kan utgjøre denne trygghet og omsorgen i en læringssituasjon. For øvrig vil fadderrollen kunne være en pådriver i kollegaveiledning, og et sentralt bidrag til profesjonelt samarbeid med utdanningsinstitusjonene. En fadderordning vil i tillegg kunne skape struktur i en kunnskapsbyggende organisasjon .