Sammendrag:

Totalberedskapskommisjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. januar 2022 for å vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene kan benyttes best mulig. Hele krisespektret ligger til grunn for kommisjonens mandat. Kommisjonens drøfting av det helhetlige risiko-, sårbarhets- og trusselbildet tar utgangspunkt i fire faktorer som treffer Norge bredt: Stormaktsrivalisering, teknologisk utvikling, klimaendringene og demografiske endringer. Disse faktorene er utgangspunktet for kommisjonens vurdering av den samlede beredskapen i Norge i et perspektiv på 10 til 20 år. Utviklingen i utfordringsbildet gjør at vi må ta høyde for flere langvarige og mer sammensatte hendelser og kriser. Alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen og de globale trendene som utfordrer den nasjonale beredskap en vår, gjør at det haster å styrke norsk beredskap. Kommisjonen vurderer hvordan beredskapsstrukturen er i dag, og hvilke endringer kommisjonen mener er nødvendige for å utvikle en sammenhengende og robust beredskapsstruktur, på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Befolkningsperspektivet har stått i sentrum. Totalberedskapen er gjennomgått med kapitler som dekker sentrale beredskapsområder. Blant temaene som gjennomgås er forsyningssikkerhet, næringslivets rolle i beredskapen, den akutte livreddende innsatsen fra nødetatene og redningstjenesten, helseberedskap, totalforsvaret og betydningen av internasjonalt beredskapssamarbeid. Andre temaer som dekkes i utredningen er befolkningens egenberedskap, sivile beskyttelsestiltak, robustheten til kritisk infrastruktur som kraft og elektronisk kommunikasjon og viktigheten av en beredskapslovgivning for hele krisespektret. Resultatet av kommisjonens arbeid er en bredt anlagt utredning av samfunnssikkerhet og beredskap med konkrete anbefalinger for å ruste Norge for en usikker fremtid. Totalberedskapskommisjonens vurdering av norsk beredskap tilsier et stort behov for å prioritere sikkerhet og beredskap.