Sammendrag:

Digitalisering står høyt på dagsorden, både i offentlig sektor, i privat sektor og i samfunnet generelt. I universitets- og høyskolesektoren skal Kunnskapsdepartementets strategidokument Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren 2021-2025 samle utdanningsinstitusjonene om felles mål og tiltak for digital omstilling i høyere utdanning.
I denne masteroppgaven studeres dette strategidokumentet i interaksjon med andre offentlige dokumenter fra universitets- og høyskolesektoren. Gjennom en praksisorientert dokumentanalyse benytter jeg seks analytiske innganger for å finne hva som preger utformingen og innholdet i strategidokumentet. Studien har videre lagt til grunn organisasjonsteoretiske perspektiver for offentlig sektor; de instrumentelle- og institusjonelle perspektiver. I tillegg til å ha en nærhet til strategidokumentet gjennom den praksisorienterte dokumentanalysen, har ambisjonen vært å studere hvordan strategien kan forklares ut fra de teoretiske perspektivene.
For studien er følgende problemstilling formulert:
Hva kjennetegner den nye digitaliseringsstrategien Strategi for digital omstilling 2021-2025 for universitets- og høyskolesektoren?
Denne problemstillingen er forsøkt besvart ved hjelp av følgende underspørsmål:
Hvilke instrumentelle- og institusjonelle kjennetegn kommer til uttrykk i den nye digitaliseringsstrategien Strategi for digital omstilling 2021-2025 for universitets- og høyskolesektoren?
Analysen og diskusjonen viser at de organisasjonsteoretiske perspektivene for offentlig sektor har stor forklaringskraft for den nye digitaliseringsstrategien i universitets- og høyskolesektoren. Strategien er et produkt av overordnede forvaltningsorganers arbeid både faglig og politisk. Den er framtidsrettet og teknologifokusert, men overflatisk rundt organisasjoner, mennesker og kulturer i endring. Slike mangler kan risikere at strategien blir stående kun som et symbolsk dokument, uten stor innvirkning for aktørene den er ment for. Funnene kan dermed bidra til å gjeninnføre slike offentlige dokumenters legitimitet som gode styringsverktøy for ønsket retning og utvikling.