FORVALTNINGSDATABASEN

Tombre, Christel Almén (2022):

Ledelse av etterforskere i hverdag og krise: «Det er nesten som om vi trengte Covid-19 i politiet»

Høgskolen i Innlandet

Publikasjonstype:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Fulltekst:

https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/3058164/Tombre%202022.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Omtale:

https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/3058164

Antall sider:

108

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

5858

Disse opplysningene er sist endret:

22/8 2024

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Sammendrag:

Tema for oppgaven er utfordringer og muligheter en pandemi kan skape for ledelse av politietterforskere. En pågående global pandemi og de endringer dette kan medføre, blant annet på grunn av mange strenge smitteverntiltak, kan bety utfordringer for ledelse. Med det som utgangspunkt ønsket jeg å undersøke hvilke utfordringer, men også hvilke muligheter pandemien skapte for ledelse av etterforskere. Politiyrket kan være belastende, og etterforskere møter ofte mennesker i krise. Dette er en del av en politietterforskers arbeidshverdag som må håndteres. I en normal hverdag jobber ofte etterforskere og ledere sammen på samme lokasjon. Lederen har da i større grad mulighet til å se og fange opp hvordan etterforskerne har det. Jeg ønsket å undersøke hvordan de opplevde de utfordringen pandemien medførte da de måtte lede på fysisk avstand. I tillegg ønsket jeg å se om pandemien kun ble utfordrende, eller om den også skapte nye muligheter. For å undersøke dette fikk jeg tilgang til et unikt datamateriale fra Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU), som hadde gjennomført en spørreundersøkelse i seks norske politidistrikter. Undersøkelsen inneholdt både avkrysningsspørsmål og åpne spørsmål hvor deltakerne svarte i fritekst. Jeg fikk tilgang til fritekstsvarene som dannet materialet for min undersøkelse. Både ledere og medarbeidere deltok i spørreundersøkelsen, noe som medførte et rikt datamateriale (n = 1618) hvor både etterforskernes og ledernes perspektiv på utfordringer og muligheter under pandemien kom frem. Fokuset mitt har i hovedsak vært på det relasjonelle forholdet mellom leder og medarbeider, noe som tydeliggjøres både i teorien, resultatene og diskusjonen. Ved bruk av kvalitativ metode og tematisk analyse fikk jeg frem hovedtrekkene i hva som opplevdes som utfordrende og eventuelt positivt under pandemien. Ved bruk av tilgjengelig relevant litteratur har jeg drøftet funnene opp mot litteraturen. Slik har jeg fått frem hovedpunkter i hva som var utfordrende, og hvilke muligheter pandemien har skapt for ledelse av etterforskere. Masteroppgavens hovedfunn er at det ble utfordrende for lederne å se, støtte og følge opp etterforskerne på avstand. Kommunikasjonen ble utfordrende, og det ble redusert 8 informasjonsflyt. Det ble i stor grad enveiskommunikasjon i digital kommunikasjon. Flere opplevde også å miste kontroll, både med arbeidsoppgaver, men også med hvordan medarbeiderne hadde det. Medarbeiderne savnet kollegial kontakt og støtte fra lederen. Flere følte seg alene på hjemmekontor. Medarbeiderne ga uttrykk for et behov for tillit til at de jobbet, selv om de var hjemme. Mange opplevde at det ble flytende og uklare skiller mellom jobb og fritid når de jobbet hjemme. Flere mente også at de jobbet mer enn de skulle da de var redde for ikke å gjøre nok, men også på grunn av at jobben var konstant tilgjengelig når de jobbet hjemmefra. Det var mange som også trakk frem positive følger av pandemien. Mange opplevde å få mer arbeidsro når de jobbet hjemme, og mente at det førte til at de var mer produktive og effektive. Noen som til vanlig jobbet med fysisk avstand til kollegaer opplevde å få mer kommunikasjon med dem da alle kommuniserte digitalt. Dette var muligheter de ikke hadde hatt tidligere. Autonomi til i større grad å styre arbeidshverdagen mer selv ble også pekt på som positive erfaringer blant medarbeiderne. Ledernes opplevelse av ikke å få sett medarbeiderne tilstrekkelig, og medarbeidernes savn etter å bli sett peker på viktigheten av relasjoner i arbeidshverdagen, både mellom leder og medarbeider, men også mellom medarbeidere. Sosial støtte opplevdes som viktig både av lederne og medarbeiderne, noe som kan være særlig viktig når man jobber med belastende oppgaver.