Sammendrag:

Denne masteroppgaven er skrevet som en del av studiet Master in Public Administration
(MPA) ved Høgskolen i Innlandet, studiested Lillehammer, våren 2017. Problemstillingen
for oppgaven er knyttet til NAVs bruk av humankapitalindeks (HKI) som
medarbeiderundersøkelse i etaten. Jeg ser på hva HKI er, hvordan NAV tar konseptet i
bruk i organisasjonen og hvilke erfaringer NAV har med HKI.
HKI er en organisasjonsoppskrift som er knyttet til Human Resource Management
(HRM/HR) og benyttes av mange norske organisasjoner. HKI er ikke et
verdensomspennende eller globalt konsept, men et konsept som er utviklet i Norge og
tilpasset norske forhold (Sandvik, 2003). Imidlertid kan HKI sies å springe ut fra, og være
en del av en større idéstrømning som har global utbredelse. Sentralt i denne
idéstrømningen er troen på at det er sammenheng mellom medarbeidernes engasjement og
organisasjonens verdiskapning.
Min tilnærming til å undersøke NAVs implementering av HKI, vil være å se det i lys av
translasjonsteori, med vekt på Røviks (2007) tilnærming til denne teorien. Jeg vil studere
de oversettelsene NAV gjør av HKI, og jeg ser på hvordan disse oversettelsene utvikler seg
over tid. Et av hovedfunnene i oppgaven er at det skjer en endring i de oversettelsene som
NAV gjør når en studerer dem over et lengre tidsrom. Ved introduksjonen av HKI inn i
organisasjonen gjøres kun små endringer, og NAV kopierer konseptet. Over tid
introduseres stadig større endringer, og NAV beveger seg via et modifiserende modus over
mot mer radikalt oversettelsesmodus. Samtidig kan en observere at det finnes en offisiell
oversettelse av HKI i tillegg til at det foregår lokale oversettelser av elementer av HKIprosessen
i de lokale enhetene. Mens selve spørreundersøkelsen ikke kan endres av lokale
enheter, har de stor frihet knyttet til den øvrige prosessen, som dreier seg om lokale
arbeidsmiljøtiltak og oppfølging av disse. Et sentralt funn ved denne delen av oversettelsen
er at elementer tones ned eller fjernes helt i de lokale enhetene. Dette medfører igjen at
effekten av HKI blir begrenset til å i all hovedsak dreie seg om selve spørreundersøkelsen,
mens den øvrige prosessen utelates av mange enheter.