Sammendrag:

Hensikten med studien er å undersøke hvordan det jobbes med kunnskap- og kompetansedeling innenfor etterforskningsfaget i politidistriktene, og hva som bidrar til å påvirke muligheten for å lykkes med dette arbeidet, noe som utgjør problemstillingen i studien. Tematikken er interessant sett i lys av etterforskningsløftet som ble initiert i etterkant av politireformen, der det blant annet pekes på utfordringer knyttet til manglende systematikk, styring og ledelse innenfor etterforskningsfaget. Offentlige rapporter og utredninger viser at kulturen for deling av erfaringer, evaluering og kompetanse ikke har vært god nok. Oppgaven er i sin helhet strukturert etter tematikken i de tre forskningsspørsmålene. Studien har en kvalitativ tilnærming, med bruk av et casedesign, hvor kvalitative og kvantitative metoder kombineres gjennom metodetriangulering. Studien har en deduktiv tilnærming hvor datamaterialet analyseres i henhold til den hermeneutiske tradisjonen, og drøftes opp mot etablert teori og tidligere forskning, sett i lys av forskningsspørsmålene.
Studien viser at kunnskaps- og kompetansedelingen innenfor etterforskningsfaget påvirkes av organisatoriske strukturer og rammevilkår, ledelse, kultur, motivasjon og individuelle forutsetninger. Det er høy motivasjon for kunnskap- og erfaringsutveksling blant både ledere og etterforskere. Det deles mest kunnskap innenfor arenaer der etterforskerne har muligheter for tett samarbeid gjennom fysiske samarbeidsarenaer. Studien viser at det er høy grad av psykologisk trygghet og tillit blant etterforskerne, noe som har en positiv effekt på kunnskapsdelingen og læringskulturen. Tilbakemeldingskulturen fremstår som varierende og til tider fraværende. Kulturen for kunnskap- og kompetansedeling fremstår som varierende mellom tjenestesteder og blir påvirket av sentrale faktorer som ledelse, lokale forutsetninger og rammevilkår, noe som fører til ulike muligheter for å kunne prioritere og gjennomføre formelle og uformelle aktiviteter knyttet til kunnskapsutvikling. Funnene indikerer at grad av kunnskaps- og kompetansedeling avtar der muligheten for tett samarbeid ikke er til stede, noe som også reflekteres gjennom avtagende grad av deling når avstandene mellom organisatoriske enheter og ansatte øker. Manglende etablerte samarbeidsarenaer på tvers av enheter og geografiske driftsenheter, samt mellom de ulike politidistriktene medfører dårligere forutsetninger og mulighetene for å oppnå organisatorisk læring.