Sammendrag:

Temaet for denne masteroppgaven er etterforskeres opplevde status internt i politiet. Etterforskningens status har særlig det siste tiåret vært gjenstand for oppmerksomhet i media, hos Riksadvokaten og Politidirektoratet. Lite forskning på tematikken, samt en rekke innførte strukturelle tiltak i politiet de siste årene, gjør problemstillingen særlig interessant. Formålet med studien er å få en forståelse av hvordan fenomenet stiller seg i dag basert på informasjonsrike skildringer tuftet på etterforskernes egne opplevelser. Videre ønsket vi å undersøke opplevd status blant generalister og spesialister innen etterforskning, hvordan de reflekterer rundt sin rolle, og hvorvidt de opplever enkelte av tiltakene i etterforskningsløftet som statushevende. Masteroppgaven har et kvalitativt design og lite forskning på tematikken åpnet for en eksplorerende tilnærming. Videre kombinerer studien en induktivt tilnærming med et deduktivt tilsnitt. Datamaterialet bygger på semi-strukturerte individuelle dybdeintervju med tolv etterforskere fra Innlandet og Oslo Politidistrikt. Informantene var alle ansatt i grunnstillinger fra grad politibetjent 1 til politibetjent 3 med etterforskning som hovedoppgave. Datamaterialet ble analysert med tematisk tekstanalyse. Studien resulterte i følgende tre temaer; 1) en opplevelse av lav status internt, men i mulig endring 2) spesialister på toppen av statushierarkiet 3) motiverte idealister hemmet av strukturelle faktorer. Funnene ses i lys av instrumentell og institusjonell teori, Scheins forståelse av organisasjonskultur, samt sosiologisk og kriminologisk empirisk forskning. Våre resultater viser til at etterforskningsfaget som helhet er forbundet med lav status internt i politiet, til fordel for det mer akutte og operative arbeidet. Dette kan dels forklares ut fra strukturelle forhold, men også kulturelle mønstre og holdninger. Økt fokus på etterforskningsfaget, og en rekke innførte tiltak, kan imidlertid tenkes å ha en positiv endring i opplevd status blant etterforskere. Et sentralt funn i oppgaven er at status er betinget av spesialisering, kompetanse og alvorlighetsgraden på saksfelt. Mens generell etterforskning er oppfattet som et startsted for nyutdannede, er derimot spesialiserte etterforskningsavdelinger forbundet med høy status. Til tross for at etterforskerne møter på strukturelle barrierer og opplever lav status, beskriver de seg selv som faglige motiverte medarbeidere som higer etter å løse straffesaker.