FORVALTNINGSDATABASEN

Stallvik, Andreas; Fossen, Espen Husebye (2021):

Hvordan har Forsvarets ledelsesideal endret seg i rammen av tillitt og kontroll i nyere tid?

Inland Norway University

Publikasjonstype:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Fulltekst:

https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/2984223/Stallvik%20og%20Fossen%202021.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Omtale:

https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/2984223

Antall sider:

72

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

5889

Disse opplysningene er sist endret:

22/8 2024

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Sammendrag:

Denne oppgaven omhandler endringer i Forsvarets ledelsesidealer over tid i rammen av begrepene tillitt og kontroll. Spesielt rettes fokus på hvilken effekt endringsdriverne traumatiske hendelser, forvaltningspolitisk utvikling og internasjonalisering har hatt/påvirket utviklingen. Oppgaven bygger på en tanke om at disse tre har hatt stor påvirkning på utviklingen av ledelsesidealene og søker å forstå hvorvidt disse har forsterket hverandre, eller trukket i ulik retning. Gjennomgående i oppgaven nyttes de ulike utgavene/revisjonene av Forvarssjefens grunnsyn på ledelse, som en tidsvitnebeskrivelse av ulike ledelsesidealer i aktuelle tidsperiode.
De tre endringsdriverne er representert ved henholdsvis; Vassdalen-ulykken, reformer inspirert av New Public Management, og endringen i Forsvarets internasjonale innsats, fra en vekting mot FN og fredsbevarende, til en vekting mot NATO og fredsopprettende.
For å identifisere mulige sammenhenger mellom endringsdriverne, og hvordan disse har påvirket ledelsesidealene i Forsvaret, trekkes det på aspekter fra organisasjonsteorier om instrumentelle og institusjonelle syn på organisasjoner og endring.
En rød tråd har gått i diskusjonen om Forsvarets ledelsesideal. Fra tidlig 1900-tallet frem til nyere tids Norske adopsjon av Auftragstaktik gjennom Oppdragsbasert ledelse. I denne perioden fungerte Vassdalen-ulykken som en katalysator for hurtigere endring. Videre identifiseres komponenter fra New Public Management som forsterker naturlig utvikling, men også inneholder forvaltningspolitiske krav som bryter med den mer rendyrkede militære ledelsesfilosofien.