Sammendrag:

I denne masteroppgaven undersøker vi hvordan toppledere i politiet utøver strategisk ledelse og hvordan de opplever sitt handlingsrom. Vi undersøker hvordan handlingsrommet og deres strategiske ledelse blir påvirket av sentrale strategier og styringssignaler, samt hvordan topplederne forsøker å skape mening av de sentrale strategiene og styringssignalene. Oppgaven er en kvalitativ, eksplorerende og fenomenologisk studie. Oppgavens problemstilling er: “Hvordan blir handlingsrom og strategisk ledelse hos toppledelsen I politiet påvirket av sentrale strategier og styringsdialogen?”. Studien bygger på intervjuer med seks toppledere i norsk politi høsten/vinteren 2019. Vi diskuterer funnene våre i lys av teorier om strategisk ledelse og handlingsrom, meningsskaping, teorier om tillit og kontroll, instrumentelle- og (ny)institusjonelle logikker og kontekstuelle faktorer som gjør seg gjeldene i offentlige organisasjoner. Hovedfunn i studien er at toppledere i norsk politi er strategiske ledere og at de opplever at de har et handlingsrom, men at deres muligheter for strategiske ledelse og utøvelse av handlingsrom blir begrenset av kontekstuelle faktorer som mål- og resultatstyring og politiske styringssignaler. Vi ser at topplederne i vår studie søker å navigere i disse kontekstuelle faktorene gjennom en meningsskapingsprosess, og dermed skape muligheter for både strategisk ledelse og handlingsrom. Studien viser at Nasjonal ledergruppe (NLG) i liten grad oppleves som en arena for felles strategisk ledelse og meningsskaping. Styringsdialogen med Politidirektoratet (POD) trekkes frem som en god arena for å skape mening og være en støtte til toppledernes muligheter for strategisk ledelse og bruk av handlingsrom. Det to-sporede system oppleves også tidvis som en begrensende faktor, hvor Riksadvokaten på den ene siden kommer med føringer i straffesakssporet, mens POD på den andre siden er ansvarlig for ressurstildeling til ytre etat. Topplederne retter sin “output” mot det som gir mest igjen for de økonomiske midlene, og har fokus på at politiet er til for borgerne. Strategisk ledelse i politiet preges av flere strategiske dilemmaer, eller spenninger, som er vanskelige å navigere i, og dette setter sitt preg på det å være leder på strategisk nivå i norsk politi.