Sammendrag:

Denne masteravhandlingen tar for seg ledelsesvirksomhet, ledelsesstrukturer og lederorganisering med særlig fokus på ledelsesutvikling i kriminalomsorg i anstalt. Undersøkelsen tar utgangspunkt i kvalitative intervjuer med 15 ledere i fengsler og tre ledere fra regionsledelse, kriminalomsorgsdirektorat og Justisdepartement, i tillegg en fra kriminalomsorgens høyskole/Krus. I tillegg kommer litteraturstudie og egne erfaringer som leder i etaten. Hensikten med intervjuene og litteraturstudiene var å finne forventet kunnskap om statlige og departementale styringsdokumenter og hvilket forhold lederne har til dem. Videre hvordan de benyttes i utvikling av enhetene og lokal lederutvikling. Den kvalitative undersøkelsen viser en forskjell mellom det lederne kjenner til av de statlige styringsdokumentene og hva som er forventet at de skal kunne. Det viser seg også at det har vært fokus på styringsdokumenter fra kriminalomsorgen, og mindre fokus på de statlige styringsdokumentene og håndbøkene som retter seg spesielt mot ledelse i staten. Studien viser også at det er flere sider av ledernes fengselshverdag som påvirker lederutviklingen. Avhandlingen tar for seg fengselsledernes kjerneoppgaver, mål og planarbeid, beslutningsprosedyrer, krav og forventninger, tid og prioriteringer for å belyse hvordan disse påvirker utvikling av ledelse i anstalten, i ledergruppene og for den enkelte leder. Man kan ikke forstå leder- og organisasjonsutviklingen i kriminalomsorgen uten å ha et historisk og politisk blikk. Det er en klar utvikling fra etterkrigstiden til i dag som også påvirker ledelsen og organisasjonsforståelsen. Det er to ideologiske spor som former kriminalomsorgen, det straffeideologiske sporet og rehabiliterings- og omsorgssporet. Det er et tredje spor som påvirker hvordan ledelsen skal løse oppgavene i lys av begge disse sporene: formålsrasjonalitet og de økonomiske og materielle betingelsene som påvirker praksisfeltet. Undersøkelsen viser at lederne har gode formelle kvalifikasjoner og/eller realkompetanse, men på tross av det, er det noen utviklingsbehov som bør undersøkes nærmere.