Sammendrag:

Relativt få av topplederstillingene i det norske Forsvaret og Hæren er besatt av kvinner. Denne oppgaven utforsker kjønnsforskjellene i den norske Hæren med fokus på hvorfor det er så få kvinnelige toppledere. Hensikten med denne oppgaven er å svare på disse spørsmålene og bidra til en bedre forståelse av hva som hindrer kvinner i å nå topplederstillingen, samt hva Hæren kan gjøre for å øke kvinneandelen blant topplederne i Hæren. Formålet med denne oppgaven er å bidra til å forklare hvorfor det ikke er flere kvinnelige toppledere, og ledere på høyere nivå i Hæren. Problemet er at det i 2018 er merkelig få kvinnelige ledere på dette nivået i Forsvaret og Hæren. For å forklare dette har jeg ut ifra min problemstilling “Hvorfor er det så få kvinnelige toppledere i Hæren?” utledet fire hypoteser som omhandler ledelse, organisasjonsteori, seleksjon og organisasjonskultur. Gjennom denne oppgaven har jeg funnet ut at kvinnene selv ønsker å bli toppledere, men at de blir hindret i å nå disse stillingene da det i hovedsak er menn som velger menn som sine etterfølgere. Mine studier antyder også at det eksisterer et glasstak i Hæren, og at kvinner møter dette glasstaket på en helt annen måte enn det menn gjør. Samtidig viser det seg at flere kvinner enn menn velger bort muligheten til å inneha en topplederstilling underveis i karrieren, ved at mange kvinner prioriterer familie og barn fremfor en topplederkarriere. Kvinner har dermed en lengre og vanskeligere reise mot toppen enn det menn har. Denne undersøkelsen viser også at de fysiske kravene i Hæren er en barriere for kvinner, og at det fortsatt eksisterer en kultur i Hæren om at fysisk styrke og utholdenhet er viktig for å anses som en bra soldat. De fysiske enhetskravene som Hæren stiller til alle sine ansatte og de som ønsker å starte på en lederutdanning i Hæren har vist, at disse er til hinder for kvinnelige søkere og ledere som ønsker en topplederkarriere. Undersøkelsen har også vist at det fortsatt eksisterer en mannsdominerende kultur i Hæren, og dette ikke er fordelaktig for kvinner. Det forekommer fortsatt holdninger om at kvinner ikke er like godt egnet som menn, og dette er noe Hæren må endre på. Min tolkning er derfor at Hæren i 2018 bør væren moden for flere kvinnelige toppledere, og at det hadde vært bra for organisasjonen om dette hadde forekommet. Hæren som organisasjon kunne vokst mye på å dyrke frem flere kvinner. Det kan imidlertid forskes videre på effektene av innføringen av allmenn verneplikt, som blir utrolig spennende å se effektene av om noen år. Det vil også være interessant å se nærmere på hvordan selve utvelgelsesprosessen av toppledere i Hæren foregår i praksis. Konklusjonen er dermed at kvinner i Hæren ønsker å bli toppledere, men at den institusjonelle stivheten kombinert med lav omstillingsevne og -vilje i Hæren gjør at det ikke er flere kvinnelige toppledere i Hæren.