Nes, Venke Anny (2012):
Utvikling av økonomisk sosialhjelp fra etableringen av NAV og frem til idag. Sett i lys av intensjonen i NAV reformen med å få flere i arbeid og aktivitet og færre på sosialhjelp
Høgskolen i Hedmark
Publikasjonstype:
Hovud-/magister-/masteroppgåve
Fulltekst:
Omtale:
https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/132427
Antall sider:
145
Publiseringsspråk:
Norsk
Land publikasjonen kommer fra:
Norge
NSD-referanse:
5916
Disse opplysningene er sist endret:
22/8 2024
Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:
Sammendrag:
NAV reformen ble iverksatt fra 1. juni 2006. Fra 2007 og frem til 2011 ble det etablert NAV kontor i alle landets kommuner, og i bydeler i de store kommunene. Første ledd i reformen var tidligere Aetat og trygdeetaten ble slått sammen til en ny Arbeids- og velferdsetat. Denne nye etaten skulle samlokaliseres med kommunens sosialetat i en forpliktende samarbeidsavtale. I denne samarbeidsavtalen forpliktet kommunen seg til å legge minimum den økonomiske sosialhjelpen inn i NAV kontoret.
NAV reformen er den største organisatoriske reformer i offentlig virksomhet som er blitt gjennomført i Norge. Reformen vil berøre omtrent 16 000 ansatte. I tillegg vil store deler av befolkningen være brukere av tjenester fra denne etaten.
Temaet for oppgaven er å se hvordan utviklingen av økonomisk sosialhjelp har vært fra etableringen av NAV og frem til i dag, sett i lys av intensjonen i NAV reformen med å få flere i arbeid og aktivitet og færre på sosialhjelp (St. prp. nr. 46 (2004-2005)).
I tillegg til å se utviklingen av sosialhjelpen har det vært viktig å gå inn og undersøke hvordan prosessen har vært fra kommunens side i etableringen av NAV. Hvordan har samarbeidet vært med staten, og har kommunen opplevd seg som en likeverdig part inn i NAV.
Det har også vært viktig å se hvordan kommunen har organisert seg i forhold til delegering av økonomisk ansvar inn i NAV. Det har kun vært sett på de kommunale tjenestene i NAV.
I oppgaven er det sett på utviklingen av økonomisk sosialhjelp ut fra rapporteringen fra kommunen til Statistisk Sentralbyrå. Det har også vært viktig å få en vurdering av de tallene som foreligger, og kunne gi et nyansert bilde av hvordan den økonomiske sosialhjelpen har blitt påvirket i forhold til intensjonen i NAV.
Oppgaven er en casestudie som bygger på kvalitative intervjuer av ledere på NAV kontorer og kommunens ledelse i tre kommuner. Intervjuene har gitt en god innsikt i kommunens deltakelse i etableringsfasen, og hvordan kommunen ønsket å organisere seg. Intervjuene av lederne på NAV gir også et godt grunnlag for å vurdere hvordan bruker av kommunens sosialhjelp blir ivaretatt i NAV. Det er gått kort tid fra de lokale NAV kontorer og samarbeidet med kommunen ble etablert. Derfor er det kun startfasen og resultater oppnådd i den tiden som kommer frem.
7
Ut fra de resultatene som kommer frem i intervju og kostratallene er det en positiv nedgang i sosialhjelpsmottakere, og også en svak nedgang eller stabilitet også i stønadslengde og langtidsbrukere i alle de tre forskningskommunene. Utbetalingen av økonomisk sosialhjelp har vært forholdsvis stabil, men alle mener at de ser en positiv utvikling i arbeidet med brukerne når de kan se hele etatens virkemidler samlet.
Kommunene har opplevd partnerskapet med staten som krevende i starten fordi det opplevdes at staten eide NAV i utgangspunktet. Etter etableringen og i partnerskapsmøtene opplever kommunen seg som langt mer likeverdig part i partnerskapet.