Sammendrag:

EØS-arbeidet er omfattende og berører store deler av forvaltningen. I det store og hele drives EØS-arbeidet godt ved at norske interesser blir ivaretatt og EØS-relevante rettsakter blir innført i norsk rett til riktig tid og med god kvalitet.

Det er likevel et forbedringspotensial i deler av forvaltningens løpende EØS-arbeid knyttet til:

- tidlig involvering av eksterne aktører i regelverksprosesser og bedre informasjon til markedsaktører om kommende regelverk
- sikre rask og god innlemmelse i EØS-avtalen (Det er vesentlige ulemper for norske markedsaktører når norsk regelverk ikke er i samsvar med regelverket i resten av EU når man opererer i ett og samme marked). EØS-avtalen har allerede en iboende tidsforskyvning.
- god og riktig gjennomføring av EØS-regler i norsk rett og god forvaltning av dette regelverket
- God og effektiv informasjon til Stortinget og offentligheten generelt.

Det er også rom for å frigjøre ressurser fra administrasjon, dobbeltarbeid og forbedring uhensiktsmessige arbeidsverktøy. Samtidig har vi identifisert et behov for økt innsats på tidlig påvirkning, bedre kvalitet og en mer opplyst offentlighet.

Konklusjon 1: Det er behov for et faglig støttesystem for EØS-arbeidet.
Våre undersøkelser viser at det er behov for et nytt digitalt støttesystem for EØS-arbeidet i forvaltningen. Skal man oppfylle de politiske ambisjonene for EØS-arbeidet, er det behov for et godt arbeidsverktøy som legger til rette for tidlig involvering og påvirkning, gode og effektive arbeidsprosesser og god informasjon om EØS til offentligheten.

Med dette mener vi ikke å kritisere dagens arbeid med EØS-saker i forvaltningen. Vårt hovedinntrykk er at EØS-arbeidet i det store og hele holder høy kvalitet. Vår kartlegging av brukernes behov knyttet til EØS-arbeidet har imidlertid avdekket en del forbedringspunkter. De har i stor grad sammenheng med at dagens EØS-notatbase bare støtter opp om en liten del av EØS-arbeidet. I tillegg har løsningen en god del svakheter særlig knyttet til manglende fleksibilitet og brukervennlighet.

Vi har vurdert tre alternative tiltak for å støtte opp om EØS-arbeidet i forvaltningen:

1) 0-alternativet: Ett alternativ er ikke å utvikle et nytt digitalt støttesystem. Vi mener at dette alternativet ikke er realistisk fordi dagens EØS-notatdatabase ikke kan videreføres og at EØS-arbeidet krever et slikt støttesystem.
2) Minimumsløsningen (MVP-Minimal Viable Product): Det andre alternativet er å utvikle en løsning som ivaretar de funksjonene dagens EØS-notatbase ivaretar. Dette kan enten gjøres som et isolert alternativ eller som et grunnlag for mulig videreutvikling på et senere stadium.
3) EØS 2.0: Det tredje alternativet er å utvikle en komplett løsning som vi har kalt EØS 2.0. Det vil si at man utvikler et helhetlig støttesystemene for alle fasene i forvaltningens EØS-arbeid som møter brukerbehovene og de politiske ambisjonene. Utvikling av MVP-alternativet kan med fordel være første trinn i utviklingen av EØS 2.0.

Konklusjon 2: EØS 2.0 kan møte brukerbehovene og bidra til å oppfylle målene for EØS.
Vårt arbeid i tett samarbeid med brukerne viser at et nytt digitalt støttesystem som vi har valgt å kalle for EØS 2.0, langt på vei kan møte de kartlagte brukerbehovene og dermed også bidra til at de politiske ambisjonene kan oppfylles.

Konklusjon 3: EØS 2.0 gir mest samfunnsøkonomisk nytte.
Vår virkningsanalyse viser at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å utvikle EØS 2.0 (inkludert MVP som første trinn) overstiger virkningene, hvis man ikke tar med de ikkekvantifiserbare virkningene. EØS 2.0 er imidlertid det tiltaket som gir mest samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Det gjør at vi samlet sett anbefaler EØS 2.0, som er det tiltaket som gir best samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Uansett anbefaler vi å utvikle minimumsløsningen først som første trinn i en utviklingsfase mot et fullverdig system.

Konklusjon 4: UD bør styre løsningen sammen med brukere.
Riktig forvaltningsmodell for EØS 2.0 er avgjørende for å lykkes. Vi anbefaler at UD styrer løsningen sammen med de største brukerne organisert i et brukerforum. Videre anbefaler vi at DSS, som et etablert forvaltningsmiljø for digitale fellestjenester, forvalter løsningen. Utvikling, videreutvikling og vedlikehold kan derimot håndteres av en privat IT-leverandør som DSS følger opp.

Konklusjon 5: EØS 2.0 bør utvikles i to faser og leverandør velges gjennom konkurranse med forhandlinger.
Vi anbefaler at EØS 2.0 har en første leveranse som dekkes minimumskravene. Så kan de øvrige kravene leveres i neste leveranse. Videre anbefaler vi at leverandør velges gjennom konkurranse med forhandlinger som vil være best egnet anskaffelsesprosedyre ved denne type utviklingsprosjekter.