Sammendrag:

Denne oppgaven ser på skjønnets rolle i barnevernets saksbehandling, og om det er momenter fra ledelsen som kan påvirke dette. Saksbehandlerne i sin rolle som bakkebyråkrat står ovenfor en rekke dilemmaer knyttet til skjønn og regler. Disse dilemmaene fører med se ulik krav som gjør at interessene til saksbehandlerne og ledelsen er forskjellige. Saksbehandlerne vil benytte skjønn for å fatte de beste tiltakene til sakene de behandler. Ledelsen er med på faglige avgjørelser samtidig som de har administrative oppgaver. Derfor blir de fanget mellom å gjøre de beste tiltakene og tilfredsstille kravene fra myndighetene. Empirien viser at saksbehandlerne ikke har nok ressurser til å fatte de beste tiltakene. I tillegg vises det til at skjønn krever mye fra saksbehandler som fagperson dette gjør deres arbeid komplekst. Resultatet av dette er at saksbehandlerne føler på usikkerhet rundt håndtering av saker. For å lette på denne kompleksiteten foreslås standardisering som en løsning slik at saksbehandler lettere skal vite hvilken informasjon som skal hentes og hvordan denne skal behandles.
Diskusjonen i oppgaven går på at standardisering og mindre vekt på skjønn skal gjøre at barnevernet kan fatte bedre tiltak. Dette viser seg å ikke stemme fordi en slik innføring vil gjøre saksbehandlerne mer rutinebaserte dette er negativt for deres refleksjonsevne. Derfor foreslås det en balansering mellom skjønn og standardisering. Hvor skjønnet beholdes slik at barnevernet kan være tilpasningsdyktige. Samtidig kan de bruke standardisering slik at de vet hvilken informasjon som er viktig og hvordan denne skal brukes. Dette vil kunne gi barnevernet gode forutsetninger til å fatte bedre tiltak. I denne prosessen er ledelsen i barnevernet sentrale siden de må tilrettelegge for en god organisasjonskultur. Dette er viktig for å skape et godt læringsmiljø, dette vil utvikle saksbehandlernes refleksjonsevne. En god organisasjonskultur vil også hjelpe når standardisering skal innpasses og kontrolleres i organisasjonen.