Sammendrag:

Foreliggende masteroppgave er en kvalitativ studie med et fenomenologisk-hermeneutisk preg. Gjennom semistrukturerte telefonintervjuer har data fra åtte sosialhjelpsmottakere i alderen 24-30 år (fire kvinner og fire menn) blitt undersøkt med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke forhold oppleves som viktig blant unge langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp for å utvikle tillitssvikt til Nav?
I oppgaven deles utvalget i to grupper hvorav halvparten ønsker å bli uføretrygdet. Den andre halvparten ønsker å komme i arbeid, men ikke for enhver pris. Via en tematisk strukturell analysemetode finner jeg at tillitssvikten til informantene kan innordnes i følgende fire temaer: Opplevelse av lavere livskvalitet som følge av erfaringer med Nav; Opplevelse av å bli møtt med tillitssvikt i Nav; Opplevelse av manglende rettsikkerhet i Nav; og Opplevelse av ydmykelse i Nav. Alle temaer består av undertemaer. Undertemaer med størst oppslutning på tvers av gruppene er «Opplevelse av vanskeligheter knyttet til lave sosialhjelpsstønader» og «Opplevelse av manglende rettighetsopplysning». Disse to undertemaene er komponenter i temaene «Opplevelse av lavere livskvalitet som følge av erfaringer med Nav» og «Opplevelsen av manglende rettsikkerhet i Nav». Unikt for uføretrygdgruppen er temaet «Opplevelse av å bli møtt med tillitssvikt i Nav», som består av undertemaene «Opplevelse av stigmatisering i Nav» og «Strategier for å få tillit i Nav». Det samme gjelder undertemaet «Opplevelse av negativ helseutvikling som følge av erfaringer med Nav», som er en komponent i temaet «Opplevelse av lavere livskvalitet som følge av erfaringer med Nav». Totalt sett representerer uføretrygdgruppen også den største tillitssvikten til Nav.
Empirien belyses med etablert teori og tidligere forskning, og det tas i bruk system- og bytteteoretiske perspektiver for å anskueliggjøre samhandling mellom informantene og deres saksbehandlere i Nav. Herunder påvises samhandling som bl.a. er gjensidig forsterkende mellom partene og uheldig for utvikling av tillit. På grunn av manglende harmoni mellom egenvurderte hjelpebehov og Navs klassifisering i service-grupper, med innbakte rettigheter og muligheter, viser også dette seg å være en sentral dimensjon ved informantenes tillitssvikt. Videre er det symptomatisk at informantene uttrykker større tillitssvikt jo lengre fartstiden deres i Nav er, og jo sterkere målet er om å bli uføretrygdet.
Av tverrfaglige og kontekstuelle hensyn inneholder oppgaven også et historisk, sosialpolitisk og kulturelt bakteppe. Her påpekes det at velferdsstater i seg selv er stratifiseringssystemer og at de nordiske statene i høy grad er utviklet for at borgerne skal kunne leve et anstendig liv uten å være tilkoblet arbeidsmarkedet. Det sistnevnte viser seg å ikke være tilfellet for seks av informantene, og det er av betydning for tillitssvikten deres til Nav som hjelpeapparat.
Det hører også med at forskningsdesignet vektlegger triangulering ved å inkludere informanttilbakemeldinger som valideringsstrategi på deler av studiens beskrivelser og fortolkninger, samt at informantens egen definisjon av tillitssvikt legges til grunn i analysearbeidet.