Organisering av statens virksomhet
Enheter og avgrensing
Hva som utgjør statsforvaltningen og hva som utgjør særskilte organisasjoner i statsforvaltningen er i Forvaltningsdatabasen avgrenset og klassifisert langs to sentrale dimensjoner kalt tilknytningsform og grunntype organisasjon.
Tilknytningsform - hva utgjør en organisasjon i statsforvaltningen
Tilknytningsform beskriver den formelle organisasjonsstrukturen i staten og måten en virksomhet er knyttet til den utøvende statsmakt på. Tilknytningsformen gir føringer for bl.a. styringsprinsipp, statsrådens parlamentariske og konstitusjonelle ansvar, juridisk status, finansiering, budsjettilknytning, finansielt ansvar, ansattes rettigheter og gyldighet av offentlighetslov og forvaltningslov. Det kan skilles mellom tre hovedtyper:
| Kode | Tilknytningsform | Juridisk status | Styringsorgan og styringsprinsipp |
|---|---|---|---|
| 33 | Ordinære forvaltningsorgan | Del av staten | Kongen / departement gjennom instruksjon |
| 31 | Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter | Del av staten | Kongen / departement gjennom instruksjon |
| 32 | Forvaltningsbedrifter | Del av staten | Kongen / departement gjennom instruksjon |
| Kode | Tilknytningsform | Juridisk status | Styringsorgan og styringsprinsipp |
|---|---|---|---|
| 41 | Statsaksjeselskap (heleide) | Eget rettssubjekt | Generalforsamling, eierstyring |
| 42 | Særlovsselskap | Eget rettssubjekt | Generalforsamling, eierstyring |
| 44 | Statsselskap organisert etter 1965-loven (historisk) | Eget rettssubjekt | Generalforsamling, eierstyring |
| 43 | Statsforetak | Eget rettssubjekt | Foretaksmøte, eierstyring |
| 45 | Statsaksjeselskap (deleide; majoritet) | Eget rettssubjekt | Generalforsamling, eierstyring |
| 46 | Helseforetak | Eget rettssubjekt | Foretaksmøte, eierstyring |
| Kode | Tilknytningsform | Juridisk status | Styringsorgan og styringsprinsipp |
|---|---|---|---|
| 50 | Sentralstiftelser (etablert av departement alene eller under medvirkning fra departement) | Eget selvstendig rettssubjekt | Styret, selvstyrende |
| 51 | Randsonestiftelser (etablert av annet statlig organ alene eller i samarbeid med annet statlig organ) | Eget selvstendig rettssubjekt | Styret, selvstyrende |
| Kode | Tilknytningsform |
|---|---|
| 10 | Departement |
| 15 | Etat |
| 35 | Finansieringsorgan |
| -600 | Storting |
| -500 | Regjering |
| -1 | Stat |
| -550 | Offentlig utvalg |
| -1200 | Kommuner |
| -1100 | Fylkeskommuner |
| -1400 | Frivillig sektor |
| -1300 | Privat sektor |
Disse kodene brukes for å håndtere hvor virksomheter som går ut av staten går til eller som kommer inn i staten kommer fra.
Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) har publisert en aktuell publikasjon som belyser viktige sider ved en virksomhets tilknytning til staten; Veileder 2014:1: "Fra stat til marked. Veileder om utskilling av virksomhet fra staten". Her gis det en oversikt bl.a. over sentrale hensyn og begrunnelser for valg av tilknytningsform og organisering innenfor eller utenfor staten.
Grunntype organisasjon
Virksomhetene i statsforvaltningen (forvaltningsorgan) kan videre klassifiseres etter dimensjoner som angir hva som skal regnes som en egen organisasjon. Hva som defineres som en særskilt organisasjon får stor betydning for antall organisasjoner og måten de telles på. Forvaltningsorgan er i Forvaltningsdatabasen klassifisert etter tre hovedtyper grunnenhet:
Enkeltstående nasjonale organ
Direkte underlagt et departement og uten underliggende lokalt apparat. Eksempel: Datatilsynet.
Etater
Organisasjoner som er bygd opp av et sentralt hovedkontor som er direkte underlagt et departement. Underlagt hovedkontoret består organisasjonen videre av flere underliggende regionale og/eller lokale kontor. Eksempel: NAV som kan ses på som én organisasjon, men tar man med alle enhetene som utgjør organisasjonen (sentralt direktorat, spesialenheter, lokale NAV kontor mm), så er antallet flere hundre enheter. I Forvaltningsdatabasen er i mange tilfeller flere nivåer under store etater registrert som grupper; f.eks. lensmannskontorene (dvs. hvert enkelt lensmannskontor er ikke registrert).
Gruppeorganisasjoner
Grupper av like organisasjoner som alle er direkte underlagt et departement. Eksempel: Gruppen "Statlige høgskoler", denne gruppen kan telles som én enhet, eller som drøyt 20 enkeltstående organisasjoner / høgskoler (alle de enkelte høgskolene som inngår i gruppen på et bestemt tidspunkt). Fylkesmennene, bispedømmene og utenrikstjenesten er andre eksempel på slike grupper.