Lægreid, Per og Paul G. Roness, Kristin Rubecksen. (2005):
Autonomy and Control in the Norwegian Civil Servicee: Does Agency Form Matter?
Bergen: Rokkansenteret. Notat 4-2005
Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.
Type of publication:
Notat
Link to publication:
http://www.ub.uib.no/elpub/rokkan/N/N04-05.pdf
Number of pages:
42
Language of publication:
Engelsk
Country of publication:
Norge
NSD-reference:
2023
This page was last updated:
23/8 2007
Affiliations related to this publication:
- Stat
- Sentraladministrative organ (direktorat m.m.)
Publikasjonens datagrunnlag:
- Primærdata
- Kvantitativ
- Spørreskjema
Land som er gjenstand for studien:
- Norge
Verkemiddel i den konstituerande styringa:
- 1.1 Organisering generelt
- 1.2 Endring i tilknytningsform
- 1.3 Privatisering/markedsretting
- 1.4 Finansiering
- 1.5 Lov- og regelverk
- 1.7 Personaladministrative/demografiske verkemiddel
Verkemiddel i den operative styringa av ststlege verksemder:
- 2.1 Formell styringsdialog
Studieoppdrag:
- Forskning
Studietype:
- Effektstudie/implikasjoner/resultater
Type effekt:
- Strukturelle og styringsmessige effektar
- Kvalitet og sikkerhetsmessige effektar
- Verdimessige effektar
- Effekter på forvaltningskultur
Sektor (cofog):
- Staten generelt
Summary:
Dette notatet beskriver opplevd autonomi og kontroll i norske statlige
forvaltningsorgan. Det fokuseres spesielt på relasjonene mellom ulike dimensjoner ved
autonomi, slik som personalmessig autonomi, finansiell autonomi og policy-autonomi
og på variasjoner i autonomi og kontroll slik det oppleves fra de ulike forvaltningsorganene.
Det empiriske grunnlaget er en bredt anlagt spørreundersøkelse til statlige
forvaltingsorgan utenom departementene som ble gjennomført i 2004. Et hovedfunn er
at forvaltningsorganene opplever en betydelig autonomi. Men denne autonomien
varierer langs ulike dimensjoner og er for eksempel større i personalsaker enn i
finansielle spørsmål. Noen autonomidimensjoner utgjør sammenhengende knippe mens
andre er mer løst koplet. De formulerte hypotesene på grunnlag av et struktureltinstrumentelt
perpektiv, et kulturelt-institusjonelt perspektiv og et omgivelsesperspektiv
får generelt ikke sterk støtte i de empiriske analysene. Det er imidlertid signifikante
sammenhenger med variabler fra alle tre perspektivene.