Autonomy and Control in the Norwegian Civil Servicee: Does Agency Form Matter?

Forfatter
Lægreid, Per og Paul G. Roness, Kristin Rubecksen.

Årstall
2005

Utgiver
Bergen: Rokkansenteret. Notat 4-2005

Publikasjonstype:
Notat

Fulltekst:
http://www.ub.uib.no/elpub/rokkan/N/N04-05.pdf

Antall sider:
42

Publiseringsspråk:
Engelsk

Land publikasjonen kommer fra:
Norge

NSD-referanse:
2023

Disse opplysningene er sist endret:
2007-08-23 13:52:12.093


Horisontal dimensjon
  • Stat
  • Sentraladministrative organ (direktorat m.m.)
Publikasjonens datagrunnlag
  • Primærdata
  • Kvantitativ
  • Spørreskjema
Land som er gjenstand for studien
  • Norge
Verkemiddel i den konstituerande styringa
  • 1.1 Organisering generelt
  • 1.2 Endring i tilknytningsform
  • 1.3 Privatisering/markedsretting
  • 1.4 Finansiering
  • 1.5 Lov- og regelverk
  • 1.7 Personaladministrative/demografiske verkemiddel
Verkemiddel i den operative styringa av ststlege verksemder
  • 2.1 Formell styringsdialog
Studieoppdrag
  • Forskning
Studietype
  • Effektstudie/implikasjoner/resultater
Type effekt
  • Strukturelle og styringsmessige effektar
  • Kvalitet og sikkerhetsmessige effektar
  • Verdimessige effektar
  • Effekter på forvaltningskultur
Sektor (cofog)
  • Staten generelt

Sammendrag
Dette notatet beskriver opplevd autonomi og kontroll i norske statlige
forvaltningsorgan. Det fokuseres spesielt på relasjonene mellom ulike dimensjoner ved
autonomi, slik som personalmessig autonomi, finansiell autonomi og policy-autonomi
og på variasjoner i autonomi og kontroll slik det oppleves fra de ulike forvaltningsorganene.
Det empiriske grunnlaget er en bredt anlagt spørreundersøkelse til statlige
forvaltingsorgan utenom departementene som ble gjennomført i 2004. Et hovedfunn er
at forvaltningsorganene opplever en betydelig autonomi. Men denne autonomien
varierer langs ulike dimensjoner og er for eksempel større i personalsaker enn i
finansielle spørsmål. Noen autonomidimensjoner utgjør sammenhengende knippe mens
andre er mer løst koplet. De formulerte hypotesene på grunnlag av et struktureltinstrumentelt
perpektiv, et kulturelt-institusjonelt perspektiv og et omgivelsesperspektiv
får generelt ikke sterk støtte i de empiriske analysene. Det er imidlertid signifikante
sammenhenger med variabler fra alle tre perspektivene.