Riksrevisjonen (2003):
Riksrevisjonens undersøkelse av inntektssystemet for kommunene. Dokument nr. 3:8 (2002-2003)
Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.
Type of publication:
Rapport
Link to publication:
Link to review:
http://www.riksrevisjonen.no/Aktuelt/Pressemeldinger/2003/Pressemelding_Dok_3_8_2002_2003.htm
Number of pages:
62
Language of publication:
Norsk
NSD-reference:
2636
This page was last updated:
10/9 2007
State units related to this publication:
Land som er gjenstand for studien:
- Norge
Verkemiddel i den konstituerande styringa:
- 1.4 Finansiering
Studieoppdrag:
- Utgreiing
Studietype:
- Effektstudie/implikasjoner/resultater
Type effekt:
- Samfunnseffektivitet
- Verdimessige effektar
Summary:
Omleggingen av inntektssystemet i perioden fra 1997 til 2001 har ikke ført til at forskjellene i kommunenes inntekter er blitt vesentlig mindre. En viktig årsak til dette er at kommunene som ellers ville ha tapt på omleggingen, fikk kompensasjon for sitt tap, blant annet ut fra distriktspolitiske hensyn. Målet med omleggingen av inntektssystemet var bl.a. å kunne gi landets kommuner mulighet til å tilby et mest mulig likeverdig tjenestetilbud.
Dette går fram av Dokument nr. 3:8 (2002-2003) Riksrevisjonens undersøkelse av inntektssystemet for kommunene som Stortinget fikk overlevert 19. mai 2003. De statlige overføringene gjennom inntektssystemet er en viktig inntektskilde for kommunene og utgjør om lag 39 milliarder kroner i 2003.
Undersøkelsen viser at inntektssystemet ikke på en god nok måte vektlegger sosialhjelpsutgiftene til kommunene. Det er spesielt sosialhjelpsutgiftene til arbeidsledige og innvandrere som ikke fanges godt nok opp. Dette kan ha betydning for kommunenes muligheter til å håndtere sosiale problemer.
Gjennom inntektssystemet fikk kommunene to milliarder kroner i ordinært skjønnstilskudd i 2002. Undersøkelsen viser at det er store fylkesvise forskjeller i hvor mye kommunene får i skjønnstilskudd. Riksrevisjonen mener at Kommunal- og regionaldepartementet nøye bør vurdere hvorvidt dagens fylkesvise fordeling av skjønnsmidlene på en god måte fanger opp forhold som inntektssystemet ellers ikke tar hensyn til.