Sammendrag:

Omleggingen av inntektssystemet i perioden fra 1997 til 2001 har ikke ført til at forskjellene i kommunenes inntekter er blitt vesentlig mindre. En viktig årsak til dette er at kommunene som ellers ville ha tapt på omleg­gingen, fikk kompensasjon for sitt tap, blant annet ut fra distriktspolitiske hensyn. Målet med omleggingen av inntektssystemet var bl.a. å kunne gi landets kommuner mulighet til å tilby et mest mulig likeverdig tjenestetilbud.

Dette går fram av Dokument nr. 3:8 (2002-2003) Riksrevisjonens undersøkelse av inntektssystemet for kommunene som Stortinget fikk overlevert 19. mai 2003. De statlige overføringene gjennom inntektssystemet er en viktig inntektskilde for kommunene og utgjør om lag 39 milliarder kroner i 2003.

Undersøkelsen viser at inntektssystemet ikke på en god nok måte vektlegger sosialhjelpsutgiftene til kommunene. Det er spesielt sosialhjelps­utgiftene til arbeidsledige og innvandrere som ikke fanges godt nok opp. Dette kan ha betydning for kommunenes muligheter til å håndtere sosiale problemer.

Gjennom inntektssystemet fikk kommunene to milliarder kroner i ordinært skjønnstilskudd i 2002. Undersøkelsen viser at det er store fylkesvise forskjeller i hvor mye kommunene får i skjønnstilskudd. Riksrevisjonen mener at Kommunal- og regionaldepartementet nøye bør vurdere hvorvidt dagens fylkesvise fordeling av skjønnsmidlene på en god måte fanger opp forhold som inntektssystemet ellers ikke tar hensyn til.