Ingunn Botheim, Ellen Rønning-Arnesen, Sanja Kostovska Skaar (2009):
En vellykket samordning av regional stat? – Evaluering av integreringen av Statens utdanningskontor og fylkeslegeembetet med fylkesmannen.
Oslo, Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT. Difi rapport 2009:9
Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.
Type of publication:
Rapport
Link to publication:
http://www.difi.no/filearchive/2009-09.pdf
Link to review:
Number of pages:
67
ISSN:
ISSN 1890-6583
Language of publication:
Norsk
Country of publication:
Norge
NSD-reference:
2788
This page was last updated:
14/12 2010
State units related to this publication:
- Statsforvalteren
- Fylkesmannen i Aust-Agder
- Fylkesmannen i Buskerud
- Fylkesmannen i Finnmark
- Fylkesmannen i Hedmark
- Fylkesmannen i Hordaland
- Statsforvaltaren i Møre og Romsdal
- Statsforvalteren i Nordland
- Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
- Fylkesmannen i Oppland
- Fylkesmannen i Oslo og Akershus
- Statsforvaltaren i Rogaland
- Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
- Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
- Fylkesmannen i Telemark
- Fylkesmannen i Troms
- Fylkesmannen i Vest-Agder
- Fylkesmannen i Vestfold
- Fylkesmannen i Østfold
- Statsforvalteren i Trøndelag
- Statsforvaltaren i Vestland
- Statsforvaltaren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
- Statsforvalteren i Innlandet
- Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
- Statsforvalteren i Troms og Finnmark
Summary:
Difi har foretatt en evaluering av integreringen av Statens utdanningskontor og fylkeslegen i fylkesmannsembetene. Integreringen skulle bidra til å mer effektiv ressursbruk, bedre samordning av den statlige styringen av kommunene og en forenkling for innbyggerne. Det var også forutsatt at sektoroppgavene skulle gjennomføres på en god måte. Evalueringen viser at målene med integreringen til dels er nådd, men at rammebetingelsene for fylkesmannens samordningsoppgaver er endret bl.a. som følge av en større vektlegging av rettssikkerhetsoppgaver og tilsyn. Difi stiller spørsmål ved om man overvurderte potensialet for faglig samarbeid mellom områdene. Etter Difis vurdering er det viktig at kravene om samordning balanseres i forhold til behovet for gjennomføring av de ulike sektoroppgavene.