Karlsen, Elin (2011):
NAV-reformen : En kvantitativ analyse av samarbeidsavtalene som ligger til grunn for NAV-partnerskapet
Oslo: Institutt for statsvitenskap. Universitetet i Oslo. Masteroppgave.
Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.
Type of publication:
Hovud-/magister-/masteroppgåve
Link to publication:
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/13081/MASTEROPPGAVE.pdf
Link to review:
https://www.duo.uio.no/handle/123456789/13081?show=full
Number of pages:
88
Language of publication:
Norsk
Country of publication:
Norge
NSD-reference:
2982
This page was last updated:
22/1 2013
State units related to this publication:
- Rikstrygdeverket
- Aetat - Arbeidsdirektoratet
- NAV Interim
- Arbeids- og velferdsetaten
- Arbeids- og velferdsdirektoratet
- NAV Arbeids- og tjenestelinjen
- NAV Ytelseslinjen
- NAV Arbeids- og tjenestelinjen
- Arbeidsmarkedsetaten
- Trygdeverket
Affiliations related to this publication:
- Kommune
- Etat
- Sentraladministrative organ (direktorat m.m.)
- Andre ordinære forvaltningsorgan
Summary:
Denne oppgaven tar for seg NAV-partnerskapet. Studien er en kvantitativ analyse av innholdet i samarbeidsavtalene som ligger til grunn for dette partnerskapet. Som følge av NAV-reformen ble det opprettet NAV-kontorer i alle landet kommuner. Innenfor disse kontorenes vegger skal stat og kommune samarbeide om en felles førstelinjetjeneste til de samlede arbeids- trygde og sosialtjenestene. I forbindelse med dette partnerskapet ble partene stilt relativt fritt til å velge innhold mht. blant annet ledelsesmodell og antall sosiale tjenester som skulle legges til NAV-kontorene. Dette har ført til en stor variasjon i antall sosiale tjenester de ulike NAV-kontorene tilbyr. Denne oppgavens mål er å forklare denne variasjonen, der oppgaven avgrenses til å se variasjonen fra kommunenes ståsted. For å finne frem til sentrale forklaringer anvender denne oppgaven det instrumentelle perspektivet. På bakgrunn av perspektivet tar oppgaven utgangspunkt i tre hovedtyper av forklaring. Disse er: "Formell organisering og kapasitet", "ulike interesser" og "trekk ved omgivelsene." Med utgangspunkt i disse hovedtypene av forklaringer stipuleres hypoteser, som avslutningsvis i oppgaven testes ut ved hjelp av sekvensielle regresjonsanalyser.